Skalpell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
I naturlig størrelse
Forskjellige typer skalpeller.

En skalpell er en meget skarp kniv som brukes ved kirurgiske inngrep og ved anatomisk disseksjon, (undersøkelse av strukturer i lik eller annet dødt vev.) Skalpellen brukes også i enkelte håndverk og hobbyer, for eksempel modellbygging.

Skalpeller kan være for engangs- eller flergangsbruk. Tidligere fantes skalpeller beregnet for sliping/kvessing av bladet. Nå er det vanlig med skalpellhåndtak som vaskes og steriliseres etter bruk, og som er beregnet for bruk med engangs skalpellblad med standardfeste mellom håndtaket og bladet.

Det er også mange utgaver av engangsskalpeller i handelen, vanligvis i steril pakning med plasthåndtak med solid feste til skalpellbladet.

Skalpellblader er vanligvis i herdet spesialstål. Kirurgiske skalpellblader er vanligvis utført i stål med høyt karboninnhold, mens blader beregnet til håndverk ofte er laget i rustfritt stål. Skalpeller lages også i andre materialer. Ved kirurgi under MR-veiledning er det viktig at skalpellen er av et ikke-magnetisk materiale, siden magnetismen vil dra i kniven, og den bør ikke være elektrisk ledende slik at magnetismen varmer opp materialet. Flere materialer kan også gi forstyrrelser i bildet.

For skjæring og koagulering under kirurgiske inngrep kan det også benyttes laser "kniver" eller elektrokauterisering. Ved elektrokauterisering legges en tynn metallplate under pasienten og det benyttes en elektrisk ledende gele mot huden. Et apparat gir en høyfrekvent elektrisk strøm med høy impedanse som gir høy spenning og svært lav strømstyrke mellom platen og en spiss elektrode som brukes som kniv. Dette deler vevet og det skjer en oppvarming som lukker små blodårer og dermed gir mindre blødning.

Kirurgiske skalpeller[rediger | rediger kilde]

Kirurgiske skalpeller lages vanligvis med håndtak som vaskes og steriliseres, og engangs skalpellblad som alltid er nye når inngrepet begynner.

Det er to forskjellige medisinske skalpellhåndtak. Det vanligste er flate håndtak som nummer 3 og 4. Nummer 7 håndtak er rundere, som en penn med en flatere side.

Ved de fleste kirurgiske inngrepene benyttes en av de følgende skalpellbladtypene:

  • Blader for bruk med håndtak 3 og 7:
  • Blad nummer 10 har krum egg og rett overside av bladet. Dette er beregnet for å skjære i muskel og hud.
  • Blad nummer 11 er et langt trekantet blad for finere skjæring. Det har en spiss ende, og eggen utgjør hypotenusen i trekanten.
  • Blad nummer 12a er et spisst, bøyd, bueformet blad med eggen langs den konkave kurven.
  • Blad nummer 12b er også bueformet, men har slipt egg både langs den konkave og den konvekse buen.
  • Blad nummer 15 er et vanlig blad som er en mindre utgave av nummer 10.
  • Blad nummer 15c likner på nummer 15 som er bøyd. Bladet er flatere og tynnere enn nummer 15.

Blader som passer håndtak nummer 4. Et nummer 4 håndtak er litt større enn nummer 3 håndtak, og bladene er også litt større.

  • Blad nummer 20, 21 og 22 er store versjoner av blad nummer 10 med krum egg og rett bakkant. Størrelsen på disse bladene øker med økende nummer.
  • Blad nummer 23 er et bladformet knivblad.
  • Blad nummer 24 er et større, mer halvbueformet blad.
  • Blad nummer 25 har en rett egg, likner nummer 11, men er nær likesidet i formen.
  • Blad nummer 60 ser ut som et nummer 10 blad, men har en lang rett egg som er avrundet ved spissen.
  • Blad nummer 10a er som en rund skive med egg rundt hele, unntatt der skiven er festet til håndtaket.

Det er flere forskjellige måter å holde en skalpell på, og disse har bestemte betegnelser.

I det siste tiåret er det kommet skalpeller med beskyttelsesinnretninger som skal hindre at helsepersonell kutter seg ved uhell. Kuttuhell medfører smittefare med bl.a. HIV og hepatitt. Enkelte modeller har skalpellblad som trekkes inn i skalpellen.

I oldtidens Egypt hadde man skalpeller til bruk ved balsamering.