Sirkumferens-privilegiet

Sirkumferens-privilegiet (sirkumferensen, cirkumferensen), var en type privilegium gitt direkte fra kongen til et gruveverk eller et smelteverk. Privilegiet definerte det enkelte verks rettigheter, og plikter, vedrørende naturressurser og arbeidskraft innenfor et visst område. Denne type privilegium forekom i Norge hyppigst under det danske eneveldet, og i starten av unionstiden med Sverige. Svenske verk fikk også tilsvarende privilegier i denne perioden. 

Sirkumferensen

En sirkumferens ble gjerne målt i radius med den første anlagte gruve i et verk som midtpunkt. De største verk kunne ha en sirkumferens på fire gamle, norske mil i radius. Innenfor sirkumferensområdet hadde verket som regel enerett på utvinning av naturressurser og disponering av arbeidskraft. Innenfor sirkumferensen befant det seg derfor større arealer med skogsområde og vassdrag. Skog og vann var begge naturressurser som var essensielle i den tidlige gruvedriften. I tillegg til naturressursene var det som oftest flere bønder som drev gårder innenfor sirkumferensen. Sirkumferens-privilegiet regulerte bruken av deres arbeidskraft i verkets tjeneste. Ved ekspansjon av en sirkumferens, eller oppretting av nye verk i nærområdet til et gammelt, forekom det at forskjellige sirkumferenser overlappet hverandre.

Skog

Siden gruvedriften i Norge og Sverige lenge var basert på malmbryting ved hjelp av settved var tilgangen på trevirke svært viktig. Sirkumferens-privilegiet sikret et verk denne tilgangen ettersom verkets administrasjon måtte godkjenne all annen bruk av skog innenfor sirkumferensen. Tre fra skogene ble også brent til trekull og brukt i smeltehyttene. Ettersom myndighetene ble oppmerksomme på en stadig økende avskoging, spesielt i Trøndelagsdistriktene, ble etter hvert også sirkumferens-området viktig for å innføre tiltak mot avskoging. Flere verk fikk direkte ansvar for å holde skogsområdene ved like, og tiltak som selektering av yngre og eldre, friske og syke trær, samt nyplanting ble satt i gang. Avskogingen innenfor et sirkumferensområde er svært synlig den dag i dag, selv om det i mange områder har begynt å vokse til.

Vassdrag

Et verks enerett på bruken av naturressurser gjaldt også vassdrag. Tilgangen og råderetten over vassdrag var viktig for driften av de gruver som trengte vannhjul for pumping av grunnvann fra gruvesjaktene. Vannhjul ble også brukt til å drive større blåsebelger ved smeltehyttene.

Bønder

Bønder bosatt innenfor sirkumferensområdet ble brukt til flere oppgaver. De viktigste var fellingen og transporten av trevirke fra skogsområdene til verket, samt brenningen av trekull. Bøndene kunne også levere matvarer og drive med transport av andre varer og personer. Innenfor sirkumferensområdet ble bøndene fritatt fra den såkalte skyssplikten. Bøndene hadde derimot ikke et direkte ansettelsesforhold til verket, men jobbet på akkord. Siden et verk hadde enerett på ressurser ble verket som oftest bøndenes eneste handelspartner/arbeidsgiver. Dette førte ofte til dårlig betaling og trange kår for bønder innenfor et sirkumferens-område.

Røros kobberverk

Lorentz Lossius, Røros kobberverks grunnlegger og første direktør

Sirkumferensen til Røros kobberverk tok utgangspunkt i Gamle Storwartz gruve. Verkets sirkumferens var ca. fire mil i radius, men var ikke fullendt i østlig retning ettersom den møtte riksgrensen mot Sverige ca. to og en halv mil fra Røros. Sirkumferens-området på Røros ble etter hvert totalt avskoget.

Froland verk

Privilegiene gitt til Froland verk gir en god illustrasjon på ordlyden og innholdet disse privilegiene kunne ha. Av privilegiebrevet utstedt av kong Fredrik V i 1763 lyder det:

3. In order to secure supplies of charcoal and foundry wood, confines shall be allocated in accordance with the rules governing such allocations, given in the ordinance of December 27, 1752.

4. The peasants within the confines shall have a duty to transport ore and anything else which may be necessary for the operation of the works. […]

Likevel var det slik at innen 1763 hadde sentrale myndigheter gått vekk fra å tildele sirkumferensprivilegier i form av en sirkel rundt verket. Frolands privilegier var derfor formulert med tanke på navngitte gårder og kirkesogn rundt verket. Essensen i privilegiene var likevel fortsatt de samme.

Løkken kobberverk

Løkken kobberverks privilegier ble utstedt i 1657. Av disse heter det at sirkumferensens utstrekning skulle regnes tre mil fra gruven «i alle Hiørner och rundt omkring i Radius 3 gamle Mil med «Gottes Glück» som Centrum. Dog maatte den ikke komme Insets Hytte (i Kvikne) paa 4 Mile nær.»

Litteratur

• Nagel, Anne- Hilde. «Norwegian Mining in the Early Modern Period». GeoJournal, Vol. 32 (2), 1994: 137–149
• Støren, «Løkken Verk 1654-1904». I Løkken Verk: en norsk grube gjennom 300 år, redigert av Hans Lødrup, 15–138. Trondheim: F. Bruns Bokhandels Forlag, 1954
• Bergstaden.org. «Cirkumferensen» 01.02.2016. http://www.bergstaden.org/no/hjem/circumferensen