Simar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prelat med svart simar med amarantrøde render. Beltet (fascia) og pektortalkorset er tilleggsutstyr, ikke tilbehør til simaren.

Simar eller zimarra er et katolsk geistlig plagg som i liturgisk sammenheng er reservert for biskoper. Den er svært lik soutanen, men har dessuten skulderkappe og alltid doble underermer. Simaren benyttes som formell klesdrakt i ikke-liturgisk sammenheng. Den er sort, med fargede render: Amarantrød for biskoper og skarlagensrød for kardinaler. For prester, som kan benytte den hjemme, er rendene – hvis de finnes – sorte.

Pavenes vanlige hverdagsdrakt er en hvit simar, skjønt de har tidligere til tider variert med hvit soutane.

Plagget ble ikke offisielt anerkjent som del av biskoppelig eller klerikal kleskode før i 1872, da den ble gitt status ved det pavelige hoff som akseptabel ved pavelige audienser. Under pave Pius IXs pontifikat var simaren et plagg gjort tillatt for kleresiet i sin alminnelighet, men da reservert for hjemmebruk. Derav kommer det moderne synonymet hussoutane for påkledselen.

Simaren har røtter som strenger seg lenger tilbake enn 1800-tallet. Man finner den omtalt i apostoliske brever så tidlig som i 1760. Den ble da oftere omtalt som pelerine heller enn zimarra, og hadde da også påsydd brede overermer (brede mansjetter) i ull og i samme svarte fargenyanse som plaggets grunnfarge. Drakten hadde også fem knapper som lukket skulderknappen – de fem knappene symboliserte Kristi fem sår (sårtyper). Overermene ble avskaffet under pave Paul VI i 1969.

Simaren beskrives gjerne som en soutane med skulderkappe, men strengt tatt er den ikke en soutane i det hele tatt. Hierarkiet begynte å anvende simaren som en erstatning for soutanen som påkledning utenom liturgiske situasjoner. Simarens form er svært lik soutanens, men simaren har en skulderkappe av albulengde som ikke møtes foran i midten, slik at den ikke skjuler de knappene som strekker seg fra hals til tå.

Etter at overmansjettene ble avskaffet ved forenklingen i 1969 har noen prelater økonomisert med skulderkappens størrelse med en som er mindre, og som ikke var fastsydd til resten av drakten men blir festet med en hempe. Andre har gått lenger med en plagg som sommetider omtales som en «frosk», et slags åttetallsformet stykke med to knapper som kan festes til drakten forøvrig ved nakken. Disse tilpasningene er ikke blitt anerkjent i Roma, og er dermed ikke del av offisiell romersk geistlig drakt.