Siloviki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Silovik (russisk: силовик) brukes om høyere militære eller polititjenestemenn. Under Boris Jeltsins og Vladimir Putins ledertid i Russland er uttrykket siloviki blitt vanlig for personer med bakgrunn i sikkerhetstjeneste og militær som har høye poster innen statsledelsen.[1]

Rolle[rediger | rediger kilde]

Silovikene står gjerne sterkest i innenriksministeriet og forsvarsministeriet. De utgjør ikke i alt og ett noen samkjørt gruppe.

Silovikene oppfattes som en politisk kraft som motvekt mot de mest liberale. Silovikene oppdattes også som arvtakere av den storrussiske slavofile tradisjon som gjorde seg gjeldende fra og med tsar Aleksander IIs tid på 1800-tallet. I tilnærmelsen til sine mål regnes de som pragmatiske realister. Det er fløyer blant silovikerne, og i bevegelsens ytterkanter er det både de ytterst nasjonalistiske og de tsaristiske (som ønsker gjenopprettelse av monarkiet).

Oppfatninger[rediger | rediger kilde]

Blant ikke-siloviker i Russland er det sprikende oppfatninger om dem. Det er dem som mener at silovikene truer landets demokratiske utvikling, og/eller at de har for meget makt og stltter en etatistisk ideologi på bekostning av individualrettigheter og -friheter. Andre ikke-siloviker ser dem som en motvekt til oligarkene som ellers ville hatt fritt frem for å utplyndre Russland og undergrave regjeringens makt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ S. Kusnetsov: Bolsjoj tolkovji slovar russkogo jasyka. Rossiiskaja akademija nauk, in-t lingvistitscheskikh issledovanii, Norint, Sankt-Peterburg 1998, ISBN 5771100153, s. 1185.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]