Sildesalat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En tradisjonell norsk sildesalat dekorert med eggeplomme, eggehvite og fargerike grønnsaker.
Unionsmerket «sildesalaten» som det ble brukt i norske flagg fra 1844 til 1905. I svenske flagg hadde «sillsallaten» langstrakt form med proporsjonene 4:5.

Sildesalat er en tradisjonell matrett på nordiske frokostbord, laget av oppskåret spekesild og andre ingredienser. En særlig dekorativ utgave av sildesalaten tilberedes i en bolle og hvelves på et fat, for deretter å bli dekorert med striper eller sektorer av opphakkede grønnsaker i gilde farger. Den dekorerte utgaven var opphavet til kallenavnet «sildesalaten», som ble brukt om unionsmerket i norske og svenske flagg i unionstiden.

Oppskrifter[rediger | rediger kilde]

Hanna Winsnes i Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, Christiania 1851, s. 351: «Fed god Spegesild flaaes og flekkes fra Benene, derpaa lægges den i en Timestid i sød Melk, skylles i Vand og tørres i et Klæde. Den skjæres i ganske smaae Tærninger og tillaves med fiin Olie, Edikke, Peber og hakket Chalotteløg. Nogle lide ikke Løg, Andre ikke Olie, derfor kan man gjerne komme blot Edikke og Peber derpaa. Til Udpyntning pleier man at bruge kogte Rødbeder, Gulerødder og Æg, hvilket Alt bliver skaaret i fine Tærninger, og som smager godt naar det blandes med Salaten. Men det lægges først ovenpaa i Spidser eller Striber, hver Couleur for sig; af Æggene hakkes Blomme og Hvide hver for sig, men ikke fint. Man kan da schatere fra Æggehvide til røde Beder, naar Æggeblommer og Gulerødder komme imellem. Man kan ogsaa lade en Stribe af Silden komme tilsyne».

Peter Christen Asbjørnsen (under pseudonymet Clemens Bonifacius) i Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog, Christiania 1864, s. 167: «Silden flaaes, renskes, pilles fri for Ben, skjæres op i Strimler eller Smaatærninger og lages paa lignende Maade som Laxesalat; men istedenfor Agurker tages, eftersom den haves, syltet eller forvællet Løg, der gjør Smagen meget bedre, uden at Løgsmagen kommer saaledes frem, som af raa Løg. Salaten kan pyntes som foregaaende eller paa den almindelige Maade hertillands med forskjelligfarvede Striber af finhakkede Rødder og Æg.»

Hverken Hanna Winsnes, Asbjørnsen eller senere kokebokforfattere angir presise mengder av de forskjellige ingrediensene, som dessuten varierer betydelig fra oppskrift til oppskrift. Den svenske forfatter Charles Emil Hagdahl utga i 1878-79 «Kokkonsten som vetenskap och konst med särskildt afseende på helsolärans och ekonomiens fordringar». Hans fire oppskrifter (deriblant en «Salade norvégienne») er mer kompliserte, og i flere av dem inngår bl.a. østers og oliven til garnering. I hans sildesalat 2 inngår i tillegg til sild også kaldt stekt eller kokt kjøtt, poteter, sylteagurker og epler, alt skåret i terninger. Dette røres sammen med olje, sennep, litt sukker, pepper og eddik. Han anbefaler å helle blandingen i en form som først dekkes med et tynt lag gelé innvendig, for deretter å dekoreres med opphakkede grønnsaker og forsterkes med enda et lag gelé. Når formen er fylt, dyppes den i varmt vann og vendes.

M. Schultze, kjøkkensjef ved Victoria Hotel og Frimurerlogen i Kristiania, ga følgende oppskrift i sin «Kogebog» fra 1895: «5 vel udvandede sild flekkes, befries for skind og ben og skjæres i fine terninger; 1 liter kogte poteter, 2 à 3 raa æbler og 3 løg skjæres i forhold til silden ligeledes i terninger. Alt dette blandes godt sammen med noget madolje og eddike, krydres med peber og, om ønskes, lidt sukker.»

Henriette Schønberg Erken oppgir i «Stor kokebok» ikke mengder, men ramser opp følgende ingredienser: spekesild, kjøtt, kokte kalde poteter, løk, rødbeter, pepper, sukker, eddik og fløte. Alt dette skjæres i fine terninger og røres sammen. «Kan pyntes med finhakkede hårdkokte egg, gulerøtter, rødbeter og persille». Utprøving viser at denne oppskiften gir godt resultat med 4 fileter av spekesild, 2 middels store poteter, 1 lite eple (ekstra), 4 skiver kokt skinke, 1 løk, 2 spiseskjeer olje og 1 dl fløte.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Asbjørnsen, Peter Christen (Clemens Bonifacius – pseudonym): Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog. P.F. Steensballe. Christiania 1864, s.167. (Ny utgave 1865, finnes også oversatt til dansk og svensk).
  • Erken, Henriette Schønberg: Stor kokebok for større og mindre husholdninger, 14. utgave, Oslo 1941, s. 437.
  • Hagdahl, Charles Emil: Illustreret kogebog, dansk utgave ved André Lütken, Kjøbenhavn 1883, s. 673-674.
  • Schulze, M.: Kogebog, Kristiania 1895, s. 388.
  • Winsnes, Hanna: Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen, Fjerde opplag, Christiania 1851, s. 351.