Sigmund Mjelve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sigmund Mjelve (født 6. april 1926 i Hubei, Kina, død 26. november 1995 i Moss) var en norsk lyriker.

Mjelves foreldre var misjonærer og han levde sine første tolv år i Kina. Han var ansatt i Norges Bank fra 1946 til 1983, og debuterte som lyriker i godt voksen alder, i 1978. Han skrev i alt 11 diktsamlinger, og en barnebok. Han redigerte også en antologi med kinesisk lyrikk. Hans Dikt i utvalg ble utgitt i 1994, og Dikt i samling utkom i 1996. Han mottok Gyldendals legat i 1990 og Brageprisen i 1994.

Forfatterskapet preges av motsetningen mellom øst og vest. «Asiatisk er den kontemplative roen og vekten på visdom. Vestlig er uttrykkene for rus, ekstase og rastløshet. Av østlige tankeretninger spiller især taoismen en viktig rolle. Herfra hentet han inspirasjon til sin kritikk av vestens narcissisme og materialisme. Motiver og symboler fra egyptisk, kristen og gresk mytologi opptrer også hyppig.».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]