Siambukten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Siambukten

Siambukten (også kalt Thailandbukten) er den nordvestlige delen av Sørkinahavet (i Stillehavet). Den er omgitt av Malaysia, Thailand, Kambodsja og Vietnam.

Avgrensning[rediger | rediger kilde]

Den nordlige delen av bukten er Bangkokbukten ved munningen av Chao Phraya-elven, nær Bangkok. Bukten dekker omkring 320 000 km². Det er vanlig å definere den med en linje over havet fra Bai Bung-neset i det sørligste Vietnam (sørvest for Mekongflodens utløp) til den malaysiske byen Kota BahruMalakkahalvøya.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Siambukten er relativt grunn, med en gjennomsnittlig dybde på 45 meter og maksimal dybde på bare 80 meter. Dermed blir vanngjennomstrømning og -utveksling langsom, og den sterke tilførsel av ferskvann fra mange store elver fører til lav saltholdighet (3,05-3,25%) og til høy sedimentering. Bare ved større dybde flyter vann med større saltholdighet (3,4%) videre inn i Sørkinahavet. De viktigste elvene som munner ut i Siambukta er Chao Phraya (og med den også den store sideelven Ta Chin) og Meklong-elven ved Bangkokbukten, og Tapi-elven i Bandonbukten i sørvest.

Næringsliv, turisme[rediger | rediger kilde]

Bukten har mye fisk og skalldyr. Bukten har også oljefelter og i noen mindre grad naturgass.

Siambukten har mange korallrev, og med dem følger dykkerturisme. Blant de mest populære turistmålene i eller ved Siambukten er Ko Samui i Surat Thani-provinsen, og Ko Tao – begge er øyer i Thailand.

Grensetvister[rediger | rediger kilde]

Det er en rekke latente territoriale tvistemål mellom Malaysia, Thailand, Kambodsja og Vietnam om grensedragningen mellom landene. Malaysia og Thailand har valft å utvikle i fellesskap de omstridte områdene, som har øyene Ko Kra og Ko Losin. En gammel tvist mellom Kambodsja og Vietnam vedrører i hovedsak øya Phú Quốc (eller Koh Tral på khmer), som ligger tett opp mot den kambodsjanske kysten.[1] Kambodsja krever også en kontinentalsokkel på 48.000 km2.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John Robert Victor Prescott: Boundaries and frontiers
  2. ^ Paul Ganster & David E. Lorey: Borders and border politics in a globalizing world.