Siambukten
Siambukten (også kalt Thailandbukten) er den nordvestlige delen av Sørkinahavet (i Stillehavet). Den er omgitt av Malaysia, Thailand, Kambodsja og Vietnam. Den nordlige delen av bukten er Bangkokbukten ved munningen av Chao Phraya-elven, nær Bangkok. Bukten dekker omkring 320.000 km². Det er vanlig å definere den med en linje over havet fra Bai Bung-neset i det sørligste Vietnam (sørvest for Mekongflodens utløp) til den malaysiske byen Kota Bahru på Malakkahalvøya.
Siambukten er relativt grunn, med en gjennomsnittlig dybde på 45 meter og maksimal dybde på bare 80 meter. Dermed blir vanngjennomstrømning og -utveksling langsom, og den sterke tilførsel av ferskvann fra mange store elver fører til lav saltholdighet (3,05-3,25%) og til høy sedimentering. Bare ved større dybde flyter vann med større saltholdighet (3,4%) videre inn i Sørkinahavet. De viktigste elvene som tømmer seg i havet i Siambukta er Chao Phraya (og med den også den store sideelven Ta Chin) og Meklong-elven ved Bangkokbukten, og Tapi-elven i Bandonbukten i sørvest.
Siambukten hat mange korallrev, og med dem følger dykkerturisme. Blant de mest populære turistmålene i eller ved Siambukten er Ko Samui i Surat Thani-provinsen, og Ko Tao – begge er øyer i Thailand.
Bukten har også oljefelter og i noen mindre grad naturgass.
