Shikumen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En velbevart longtanggate med sine shikumen, ved åstedet for det kinesiske kommunistpartis første nasjonalkongress, med den type steinporter, til venstre, som gav navnet shikumen til bygningsstilen.
Renoverte shikumengater i Xintiandi-strøket

Shikumen (forenklet kinesisk: 石库门, tradisjonell kinesisk: 石庫門, pinyin: Shíkùmén), som betyr «steinport»,[1] er en arkitektonisk stil for bolighus i Shanghai i Kina som kombinerer vesterlandske og kinesiske elementer og som først oppstod i 1860-årene.[1] Da de var på høydepunktet av sin popularitet var det 9000 shikumentypebygninger i Shanghai, noe som utgjorde 60% av boligmassen i byen,[2] men i dag er proporsjonen vesentlig lavere fordi de fleste shanghainesere bor i store boligblokker.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Shikumenhus er to- eller treetasjers bygårder, med et fremre gårdsrom bak en høy murvegg. Hver residens er forbundet og arrangert i rette gater eller smug, kjent som longtang (弄堂), pinyin: lòng-tang, uttalt longdangshanghainesisk. Inngangen til hver gate er vanligvis markert med en utsmykket steinbue. Det hele kan minne og terrassehus eller bygårder som de kan sees i angloamerikanske land, med unntak av den høye og tunge muren foran hvert hus. Uttrykket «steinport»/shikumen viser til den kraftige steinporten foran hvert hus.

Skikumen er en kulturell fusjon av elementer funnet i vestlig arkitektur og den kinesiske arkitektur man finner i nedre Yangtze-regionen i Kina. Den er vel tilpasset kinesiske sosiale normer. Alle tradisjonelle kinesiske boliger har en gårdsplass. Men i Shanghai, som kompromiss med den tette bybebyggelsens behov, var gårdsplassen vesentlig redusert i størrelse. Men den var stor nok til å skape et indre uteområde beskyttet fra gatelivets ståk, der regndråper kunne falle og la det gro opp vegetasjon rundt boligen. Gårdsrommet muliggjorde også sollyset å trenge inn i huset, og underlettet god ventilasjon av rommene.

Opprinnelig var ikke den ytre muren vanlig, men den ble populær som beskyttelse mot plyndring. Dette skjedde på grunn av Taipingopprøret og i urolige tider med stor kriminalitet etterpå. I en periode bodde 80 prosent av byens befolkning i slike hus. Noen ble mer og mer forseggjort, andre strøk utviklet seg til ren slum, særlig under og etter den annen verdenskrig, med stadig seksjonering av rommene for å innlosjere flere og flere familier. Trangboddheten vedvarte i noen områder også inn i reform og åpning-perioden henimot slutten av 1900-tallet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Goldberger, Paul (26. desember 2005). «Shanghai Surprise: The radical quaintness of the Xintiandi district.». The New Yorker. 
  2. ^ «History of Shikumen». Eastday.