Shikumen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En velbevart longtanggate med sine shikumen, ved åstedet for det kinesiske kommunistpartis første nasjonalkongress, med den type steinporter, til venstre, som gav navnet shikumen til bygningsstilen.
Renoverte shikumengater i Xintiandi-strøket

Shikumen (forenklet kinesisk: 石库门, tradisjonell kinesisk: 石庫門, pinyin: Shíkùmén), som betyr «steinport»,[1] er en arkitektonisk stil for bolighus i Shanghai i Kina som kombinerer vesterlandske og kinesiske elementer og som først oppstod i 1860-årene.[1] Da de var på høydepunktet av sin popularitet var det 9000 shikumentypebygninger i Shanghai, noe som utgjorde 60% av boligmassen i byen,[2] men i dag er proporsjonen vesentlig lavere fordi de fleste shanghainesere bor i store boligblokker.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Shikumenhus er to- eller treetasjers bygårder, med et fremre gårdsrom bak en høy murvegg. Hver residens er forbundet og arrangert i rette gater eller smug, kjent som longtang (弄堂), pinyin: lòng-tang, uttalt longdangshanghainesisk. Inngangen til hver gate er vanligvis markert med en utsmykket steinbue. Det hele kan minne og terrassehus eller bygårder som de kan sees i angloamerikanske land, med unntak av den høye og tunge muren foran hvert hus. Uttrykket «steinport»/shikumen viser til den kraftige steinporten foran hvert hus.

Skikumen er en kulturell fusjon av elementer funnet i vestlig arkitektur og den kinesiske arkitektur man finner i nedre Yangtze-regionen i Kina. Den er vel tilpasset kinesiske sosiale normer. Alle tradisjonelle kinesiske boliger har en gårdsplass. Men i Shanghai, som kompromiss med den tette bybebyggelsens behov, var gårdsplassen vesentlig redusert i størrelse. Men den var stor nok til å skape et indre uteområde beskyttet fra gatelivets ståk, der regndråper kunne falle og la det gro opp vegetasjon rundt boligen. Gårdsrommet muliggjorde også sollyset å trenge inn i huset, og underlettet god ventilasjon av rommene.

Opprinnelig var ikke den ytre muren vanlig, men den ble populær som beskyttelse mot plyndring. Dette skjedde på grunn av Taipingopprøret og i urolige tider med stor kriminalitet etterpå. I en periode bodde 80 prosent av byens befolkning i slike hus. Noen ble mer og mer forseggjort, andre strøk utviklet seg til ren slum, særlig under og etter den annen verdenskrig, med stadig seksjonering av rommene for å innlosjere flere og flere familier. Trangboddheten vedvarte i noen områder også inn i reform og åpning-perioden henimot slutten av 1900-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Goldberger, Paul (26. desember 2005). «Shanghai Surprise: The radical quaintness of the Xintiandi district.». The New Yorker. 
  2. ^ «History of Shikumen». Eastday. Arkivert fra originalen 30. april 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. april 2010. Besøkt 19. juli 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]