Setermoen leir

Setermoen leir er en militærleir på Setermoen i Bardu kommune. Leiren huser Panserbataljonen, Sanitetsbataljonen, Artilleribataljonen og Etterretningsbataljonen. Setermoen leir er hærens største militærleir.

Historie

Ved lov av 1897 ble den allminnelige verneplikten innført også i «Rigets nordligste Landsdele». Landsdelen utgjorde en distriktskommando med standkvarter først i Tromsø, fra 1899 i Harstad. Under denne lå åtte kretskompanier, hvorav Bardu og Tromsø lå i Troms. Opprettelsen av kretskompaniene må ses i sammenheng med den generelle styrkeoppbyggingen mot Sverige og Russland. Når Bardu kretskompani fikk Setermoen som ekserserplass, skyldtes det hovedsakelig at stedet lå ved et veiknutepunkt med operativ betydning, men også at Bardu var kjent som leveransedyktig ved forpleining av militære avdelinger. Etableringen kan muligens også ses i sammenheng med et ønske om å markere statsmaktens tilstedeværelse i samiske områder.

Etablissementet har som øvingsområde for Brigaden i Nord-Norge hatt stor strategisk betydning i etterkrigstiden.

De enkeltstående leirene

Nedenstående beskriver enkeltleirene slik situasjonen var før den store utbyggingen på 2000-tallet.

Artillerileiren lå på et terrengplatå med klart definerte grenser i bebyggelse og vei mot nord, vest og sør, og av terrengfallet mot Seterelva i øst. Den første ekserserplassen lå i dette området. Fra leirens første tid er intet bevart. Leiren besto hovedsakelig av 50-tallsbebyggelse, hvorav flere bygninger med høy grad av opprinnelighet. Det strukkturerende hovedelement i denne bebyggelsen var et dobbelt-tun, den såkalte «sekskanten». Denne besto av et «kjøretøytun» med kaldgarasjer og et «mannskapstun» med 200-manns trappehuskaserner symmetrisk anlagt omkring en lengdeakse. Befalsforlegninger organisert i en løsere tunform parallelt med kjøretøytunet.

Proviantleiren lå på den såkalte Artillerisletta vest for Artillerileiren. Den var liten av utstrekning og besto av ekstyske brakker, bygd som magasiner.

Kavalerileiren lå i et svakt skrånende terreng omgitt av skog. Leirens klareste avgrensning var terrengfallet mot Seterelva i vest og Barduelva i nord. Gamle magasinbygninger fra hhv. 1916, 1908 og 1918 på rekke langs et terrengfall i nordvest. I hovedsak 50-tallsbebyggelse organisert i et sentralt område med et stort dobbelt mannskapstun og et parallelt, mindre befalstun. Område for kjøretøy i sørvest.

Sanitetsleiren lå som kavallerileiren i et svakt skrånende terreng omgitt av skog avgrenset av terrengfall mot nordøst og Ingeniørleiren mot syd. Hovedsakelig 50-tallsbebyggelse organisert som et langtun.

Ingeniørleiren var todelt av RV 847. På vestsiden verkstedbygg og Setermoen tekniske verksted. Det store verkstedbygget grenset opp mot Setermoen skytefelt med direkte adkomst fra hjul-/beltetraséene i feltet. På østsiden kontorbygg, lager og repetisjonsleir. En del ekstyske brakker og ellers bygninger fra hele etterkrigstiden i tillegg til 50-tallsbebyggelsen.

Infanterileiren (eller Nesmoen) lå sørøst for Ingeniørleiren, og var nærmest en forlengelse av denne. Lagerbygg og bygg for repetisjonsøvelser. Bygningene i hovedsak fra 50-tallet, men med noen senere tilføyelser.

Hundtorp utgjorde den sørligste delen av gamle Setermoen garnison, syd(øst) for de øvrige leirene. Gården Hundtorp ble innkjøpt av staten i 1903, og opprinnelig anvendt som sommeretablissement for 6. divisjons skole. Med overtagelsen fulgte noe eldre bebyggelse, hvorav den såkalte «Borgstua».

Infrastruktur og fysisk miljø

Etablissementet ligger i Bardu kommune i Sør-Troms, i det kuperte skogsterrenget hvor Seterelva og Barduelva møtes. Det hadde tidligere sitt tyngdepunkt i et triangel bestående av tre større leirområder; mot øst Artillerileiren, mot vest Kavallerileiren og mot syd Sanitetsleiren. Øst for Artillerileiren og RV 847 lå Proviantleiren med Troms Forsvarsmuseum, grensende opp mot Kavallerileiren. I syd Ingeniørleiren og Nesmoen repøvingssenter og ytterligere et stykke sydover Hundtorp mellom RV 847 og Barduelva.

Siden 2000-tallet er det foretatt store endringer i leiren. Sanitets- og ingeniørleiren finnes ikke lenger, mens vestsiden nå betegnes som verkstedleiren SMTV. Setermoen leir består i dag av de tre tidligere leirområdene slått sammen fordelt på to etablissement atskilt av Seterelva.

Setermoen er et av de største etablissementene som inngår i Landsverneplanen.

I populærkultur

NRK-serien Klar til strid ble filmet her. I serien følger man nykommere og vernepliktige ved Setermoen leir.

Eksterne lenker

• Setermoen på Forsvarets hjemmesider

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.