Sergej Jesenin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sergej Jesenin

Sergej Aleksandrovitj Jesenin (født 3. oktober 1895 i Konstantinovo, Rjazan oblast, død 27. desember 1925 i Leningrad (selvmord eller mord) var en russisk lyriker.

Jesenin var av bondeslekt fra Rjazan. Han studerte ved universitet i Moskva der han utdannet seg til lærer. I 1915 flyttet han til Sankt Petersburg, og debuterte samme år som lyriker med diktsamlinger om den russiske landsbygden. Etter revolusjonen som Jesenin støttet sluttet han seg først til de sosialrevolusjonære, men gikk hurtig over til kommunistpartiet. Jesenin ble snart en av de ledende innen imaginistenes litterære skole redigerte imaginistmanifestet i 1919. I 1919-21 besøkte Jesenin Tyskland og USA. Mellom årene 1922-1923 var han gift med Isadora Duncan. Blant hans mer kjente verk kan en legge merke til det lyriske poemet med episk bakgrunn Pugatjov (1922), og Moskva kabakskaja ("Krogarnas Moskva"), en skildring av et grenseløst festing på kroene i Moskvas.[1]

Jesenin vant stor popularitet med lyriske bilder fra det gamle bonde-russland, skrevet på et enkelt melodisk språk og fylt av mykt vemod. Jesenin hilste først revolusjonen med glede, men ga i bitre dikt uttrykk for sin voksende fremmedgjøring i det nye og ble en lyriske talsmann for sin splittede generasjon. Ifølge den offisielle undersøkelsen hengte han seg på et hotellrom. men mistanke om at han ble myrdet av KGB har blitt nevnt.

Noen av hans dikt gjenfinnes i R. Lindqvist, Ur Rysslands sång (1939); dessutom i N.-Å. Nilsson, Rysk lyrik (1950) og J. Edfelt, En bukett rysk lyrik (1953).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1933). Svensk uppslagsbok. Bd 14. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 415. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Sergei Yesenin – bilder, video eller lyd