Regress

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Regress (av latin regressus, «tilbakegang») innebærer at man har krav på å få dekket et pengebeløp man har betalt på vegne av en annen.

Regress kan foreligge i mange ulike situasjoner. Mest praktisk er kanskje situasjonen der det foreligger solidaransvar (herunder kausjon). Her vil kreditor kunne kreve hele beløpet dekket av en av debitorene, og den som gjør opp vil da kunne gjøre regress gjeldende mot de andre skyldnerne i etterhånd, basert på ansvarsforholdet mellom disse. Et tilfelle som faller inn under solidaransvar er også der en deltaker i et ansvarlig selskap dekker selskapets forpliktelse, noe som medfører at han har regressrett i forhold til selskapet. Det vil også kunne foreligge regressrett ved intervensjonsbetaling, og der erstatningsbeløp betales av andre enn den umiddelbart ansvarlige (f.eks. ved arbeidsgiveransvar). Også innen forsikring kan regress komme på tale. For det første gjelder dette innen ansvarsforsikring; her kan forsikringsselskapet kreve regress av skadevolder for erstatning utbetalt til skadelidte dersom skaden er voldt ved forsett, og i noen tilfeller også dersom den er voldt ved grov uaktsomhet. Innen bilforsikring vil det også foreligge regressrett der skaden er voldt som følge av selvforskyldt rus. Ellers vil det kunne foreligge regressrett der det foreligger medforsikring, slik at selskapet må betale ut forsikringssummen til en medforsikret selv om en annen forsikret har voldt skaden ved forsett eller grov uaktsomhet. Regress kan her gjøres gjeldende mot den ansvarlige. Ved vanlig skadeforsikring (tingsforsikring) følger det for norsk retts vedkommende at selskapet har regressrett overfor forsikringstaker dersom skaden er voldt ved forsett eller grov uaktsomhet, eller for øvrig i yrkes- eller ervervsvirksomhet, se nærmere skadeserstatningsloven § 4-3 jf. § 4-2.