Seirfjellet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Seirfjellet eller Se'ir-fjellene (hebraisk: הַר-שֵׂעִיר, Har Se'ir) utgjør den sørøstlige grensen av oldtidsrikene Edom og Judea i bibelsk tid, men betegnelsen kan også være en ekko av den eldre historiske grensen mellom oldtidens Egypt og Kanaan.[1]

Seirfjellet var en fjellrik region som var bosatt av edomittene og strakte seg langs den østlige siden av Wadi Arabah fra den sørøstlige ytterpunktet av Dødehavet til nærheten av Akabah, eller den østlige grenen av Rødehavet. Det var opprinnelig bosatt av horittene, men de ble drevet ut eller underkastet seg edomittene. Området ble deretter tildelt etterkommerne av Esau.

Tanákh[rediger | rediger kilde]

I Tanákh (den hebraiske Bibelen) er Seirfjellet en region som særlig merket som det stedet hvor Esau, bror av Jakob, hadde sitt hjem.[2] Det ble oppkalt etter horitten Seir (hebraisk: שֵׂעִיר, Se'ir, «grov, hårete») og sønnene til Seir var bosatt i dette området.[3] Esaus sønner drev krig mot Seirs sønner og beseiret dem.[4] Seirfjellet er også oppgitt som stedet hvor levningene av amalekittene hadde unnsluppet og ble tilintetgjort av fem hundre simeonitter.[5] Seirfjellet er også nevnt i en fordømmende profeti i Esekiels bok: «Edom skal bli en ødemark».[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elliott Grosby, Steven & Leoussi, Athena S. (2007): Nationalism and Ethnosymbolism: History, Culture and Ethnicity in the Formation of Nations, Columbia University Press
  2. ^ Nettbibelen: Første Mosebok 36:8; Josvas bok 24:4
  3. ^ Første Mosebok 36:20
  4. ^ Nettbibelen: Femte Mosebok 2:12
  5. ^ Nettbibelen: Første Krønikebok 4:42-43: «Noen av disse Simon-sønnene dro til Se'ir-fjellene. Det var fem hundre mann under ledelse av Pelatja, Nearja, Refaja og Ussiel, Jisjis sønner. De slo i hjel resten av de amalekittene som hadde sluppet unna. Så bosatte de seg der og har bodd der til denne dag.»
  6. ^ Nettbibelen: Esekiels bok 35:10

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]