Sørvestmandarin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sørvestmandarin i Kina

Sørvestmandarin (forenklet kinesisk: 西南官话, tradisjonell kinesisk: 西南官話, pinyin: Xīnán Guānhuà), også kjent som Huguang (湖广), er en gren av mandarin, og tales i størsteparten av det sørvestlige Kina.

Språket dekker et stort geografisk område med provinsene Sichuan, Yunnan, Chongqing, Guizhou, det meste av Hubei, det sørvestlige Hunan, nordlige Guangxi, og det sørlige Shaanxi og Gansu.

Det finnes også språkøyer i Jiangxi.

Sørvestmandarin kan inndeles i 12 underdialekter:

  • Cheng-Yu (Chengdu og Chongqing),
  • Dian Xi (vestlige Yunnan),
  • Qian Bei (nordlige Guizhou),
  • Kun-Gui (Kunming og Guiyang),
  • Guan-Chi,
  • E Bei (nordlige Hubei),
  • Wu-Tian,
  • Cen-Jiang,
  • Qian Nan (sørlige Guizhou),
  • Xiang Nan (sørlige Hunan),
  • Gui-Liu, og
  • Chang-He.

Sørøstmandarin tales av omlag 200 millioner mennesker, og det favner dermed en tredjedel av alle mandarintalende.

Trass i en tykk aksent er sørvestmandarin som den tales i Yunnan og Guizhou nokså lik nordlig mandarin; det er bare mindre regionale forskjeller innen uttale og grammatikk. Dette skyldes at befolkningen i denne delen av Kina i sin tid er tilvandret fra nord.