Ronald Ridenhour

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ronald Ridenhour (født 6. april 1946 i Oakland, California, død 10. mai 1998) var en amerikansk soldat som deltok under Vietnamkrigen. Ridenhour spilte en avgjørende rolle i avsløringen av hva som egentlig hadde foregått under massakren av sivile sør-vietnamesere 10. mai 1968, kjent som My Lai-massakren.[1]

Kompaniet ledet av løytnant William Calley inntok landsbyen My Lai den 16. mars 1968. De amerikanske soldatene antok at byen ble forsvart av FNL og forberedte seg på kamp. Kun tre FNL-soldater befant seg i området og disse ble drept rett utenfor landsbyen.[2] Da avdelingen ledet av Calley ankom My Lai 4 fantes det ingen fiendtlige soldater igjen. Allikevel begynte soldatene å drepe innbyggerne som for det meste besto av bønder, kvinner og barn. Kvinner ble voldtatt, husdyrene skutt og husene satt i brann.

Ridenhour hadde ikke selv vært innblandet i massakren, men fikk vite om den av en venn. Han samlet inn vitnesmål fra soldater som hadde vært med på operasjonen.[3] Etter å ha returnert til USA skrev han rundt 30 brev til forskjellige kongressmedlemmer og tjenestemenn ved Pentagon med beskrivelse av drapene på sivile i My Lai.[4] To kongressmedlemmer kontaktet forsvaret og en undersøkelseskommisjon ble nedsatt.

Utredningen ledet blant annet til at William Calley ble stilt for retten og dømt til livsvarig fengsel for drap på 22 sivile vietnamesere. Straffen ble senere gjort om til husarrest, først i 20 år og senere i 10. Calley ble en fri mann allerede i 1974.

Ridenhour utdannet seg til journalist og ble i 1987 tildelt journalistprisen George Polk Award for avsløring av en stor skattesak i i New Orleans.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ronald Ridenhour, 52, Veteran Who Reported My Lai Massacre
  2. ^ Marco Smedberg: Vietnamkrigen 1880–1980, Historiska Media, Lund 2008, side 213 ff. ISBN 978-91-85507-88-7
  3. ^ Kari Andén-Papadopoulos: Kameran i krig: den fotografiska iscensättningen av Vietnamkriget i svensk press, Brutus Östlings Bokförlag Symposion, Stockholm 2000, side 132. ISBN 91-7139-476-1.
  4. ^ Ridenhours brev, den 29 mars 1969
  5. ^ George Polk Award Winners 1987