Ritornell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ritornell (eller refreng) er den delen av en rondo som avbrutt av kontrasterende mellomspill gjentas flere ganger i løpet av musikkstykket. Mellomspillene kalles også for couplet.

I barokkens solokonserter snakker man ofte om ritornellform som en oppdeling i tutti- og soloavsnitt. Dette var en form framfor alt Vivaldi gjorde populær. Orkesteret (tutti) åpner konserten med en ritornell som inneholder de musikalske hovedideene, etterfulgt av en solistseksjon. Orkesteret spiller ritornellen i ulike tonearter og varianter, oftest forkortet. Mellom orkesterets tutti-partier spiller solisten virtuose solostrofer slik at mønsteret blir tutti-solo-tutti-solo-tutti. Bare sluttritornellen gjentar i noen tilfeller hele ritornellen. I ritornellene er rekkefølgen av toneartene oftest tonikadominanttonikaparallell – tonika, og i moll tonika – dominant (eller molldominant) – tonikaparallell. Solodelen står i tydelig kontrast til ritornellen ved at den ofte bare ledsages av en generalbass med den harmoniske funksjon å modulere til ritornellens neste toneart.

Opprinnelig ble ritornell brukt om tidlige italienske folkesanger med trelinjers strofer med rim på formen A-B-A.