Ripuariske frankere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De ripuariske frankerne (latin: Ripuarii) var en undergruppe av frankerne som bodde i et område langs midtre deler av Rhinen i romertiden.

Romernes navn på disse stammene, Ripuarii, med variantene Ripaurii og Riparii, kan ha sin opprinnelse i ordet for «elvebredde» på latin, ripa, og i så fall henspille på bostedet deres,[1][2] i kontrast til de saliske frankerne, som bodde lenger ute, og har navnet sitt enten etter elven Sal (IJssel)[3] eller etter det at det bodde nær (den salte) sjøen.[4]) Den første som nevner et folk som kan være de samme som ripuarierne, selv om navnet kunne betegne andre elveboere også, er Jordanes,[3] som omkring 551 fører opp Riparii i verket Getica blant Aetius' allierte i slaget ved Chalons:

«Hi enim affuerunt auxiliares: Franci, Sarmatae, Armoriciani, Liticiani, Burgundiones, Saxones, Riparii, Olibriones ...»[5]

I første halvdel av 600-tallet ble en lovbok for de ripuariske frankerne skrevet, Lex Ripuaria.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Perry, 1857:48.
  2. ^ Chisholm 1910:35-36.
  3. ^ a b Perry 1857:48.
  4. ^ Chisholm 1910:35.
  5. ^ Getica, Jordanes 551 v.191.
  6. ^ Rivers 1986:_?.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chisholm, Hugh (1910). Franks, i The Encyclopædia Britannica: A Dictionary of Arts, Sciences, Literature and General Information, V. 11, ss. 35-36.[1]
  • Jordanes (ca. 551 AD). Getica, v. 191. Oversettelsen etter tilgang 1. november 2007. [2]
  • Perry, Walter Copland. (1857) The Franks, from Their First Appearance in History to the Death of King Pepin. Longman, Brown, Green: 1857.
  • Rivers, Theodore John. (1986) Laws of the Salian and Ripuarian Franks. New York: AMS Press, 1986.
  • France: Early Frankish Period, i Encyclopædia Britannica, s. 119. Tilgang 1. november 2007, fra Encyclopædia Britannica Online.[3]