Saliske frankere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Saliske frankerne var en undergruppe av frankerne som hadde skilt seg ut da de flyttet til det nederlandske kystområdet og migrert gjennom Belgia til det nordlige Gallia. Der dannet de et kongedømme.

Dette kongedømmet var prototypen for det framtidige kongedømmet Frankrike. Den andre hoveddelen av frankere blir kalt ripuariske frankere (ripuarisk betyr elve-boende, mens saliske betyr salte, som assosieres med havet), skjønt alternativt kan begrepet knyttes til den nederlandske elven IJssel, på latin Isala, et område som fortsatt heter Zeeland. Betegnelsen saliske frankere ble først benyttet av romere av de som bodde i dette området på 300-tallet. Salisk lov, knyttet særlig til de europeiske kongehusenes arverett, stammer fra de saliske frankerne.