Rick Astley
| Rick Astley Richard Paul Astley |
|||
|---|---|---|---|
Astley opptrer i Santiago de Chile, i 2009.
|
|||
| Født | 6. februar 1966 (47 år) Newton-le-Willows, (da Lancashire, nå Merseyside), England |
||
| Yrke | Singer-songwriter, musician |
||
| Sjanger | Pop, Dance-pop, Blue-eyed soul | ||
| Instrument | Vocals, guitar, drums, keyboards | ||
| Aktive år | 1985–1993 2000–nåtid |
||
| Plateselskap | RCA, Polydor, Cruz | ||
| Nettsted | rickastley.co.uk | ||
|
|
|||
Richard Paul «Rick» Astley (født 6. februar 1966 i Newton-le-Willows, Lancashire) er en engelsk prisvinnende sanger, låtskriver, musiker og radioperson. Han er mest kjent for sin hit fra 1987, «Never Gonna Give You Up», som toppet hitlistene i 25 land.[1] Astley har rekorden for å være den eneste mannlige soloartist som har fått sine første 8 singler opp på Top 10 Storbritannia.[2] og innen sin pensjonering i 1993, hadde han solgt omlag 40 millioner plater globalt.[3][4][5]
Etter at han trakk seg tilbake fra musikkbransjen i 1993, gjorde Astley et comeback i 2007. Han ble et internettfenomen da videoen til «Never Gonna Give You Up» ble en populær del av internettmemet «Rickrolling».[6] Astley ble kåret til «Best Act Ever» av Internett-brukere under MTV Europe Music Awards 2008.[7]
Innhold |
Diskografi [rediger]
- 1987: Whenever You Need Somebody
- 1989: Hold Me In Your Arms
- 1991: Free
- 1993: Body And Soul
- 2000: Together Forever – Greatest Hits & More...
- 2001: Keep It Turned On
- 2002: Greatest Hits
- 2004: The Best Of
- 2004: Love Songs
- 2005: Portrait
Biografi [rediger]
Tidlig liv [rediger]
Richard Paul Astley ble født 6. februar 1966 i Newton-le-Willows, Lancashire, England, som det fjerde barnet i sin familie. Foreldrene hans skilte seg da han var fem, og Astley ble oppfostret av sin far.[8] Astleys musikerkarriere startet da han var 10år i et lokalt kor.[9] Mens han gikk på skole spilte han trommer i flere band.[2] Etter å ha sluttet skole på en alder av 16, fant Astley seg en jobb om dagen som sjåfør i faren sitt gartneri, og spilte i klubber om kvelden i band som ‘Give Way’ - spesielt spilte de coverlåter av Beatles- og Shadows-sanger - og ‘FBI’, som vant flere lokale talentkonkurranser.[9]
I 1985 hadde Astley opptreden som trommeslager med et soul band kalt FBI. De var et velkjent lokalt band som skerv og spilte sine egne låter, i klubber og puber. Da FBIs vokalist forlot bandet, ble Astley spurt om å være vokalist. Dette var da han ble oppdaget av plateprodusenten Pete Waterman, som overtalte han til å komme til London for å jobbe i PWL platestudio,[2] med RCA Records som ga ut platene hans. Under oppsyn av Mike Stock, Matt Aitken og Pete Waterman, kjent som Stock Aitken Waterman.
Rickroll fenomenet [rediger]
I 2007 ble Astleys "Never gonna give you up" til fenomenet "Rickroll", en videreutvikling av "Duckroll". Formålet med denne internett memen er å få personer til å følge en link til interessant eller annet materiale for så å finne videoen av Never gonna give you up.
Referanser [rediger]
- ^ Mike Stock Music - Biography
- ^ a b c Rickastley.com - Biography. Retrieved 28 April 2010.
- ^ MySpace.com - Rick Astley
- ^ Shropshire Star.com - 7th June 2008. Retrieved 28 January 2010.
- ^ Liverpool Echo - 12th November 2007. Retrieved 28 January 2010.
- ^ Rick Biografia. VH1 Spañol (udatert). Hentet 27. desember 2006.
- ^ «Astley shortlisted for MTV award», BBC News, 2 October 2008. Besøkt 22 November 2008
- ^ «Rick Astley: The pop idol returns», The Independent, 13 October 2005. Besøkt 2010-05-16
- ^ a b Rick Astley - About. lookstudio.com. Besøkt 16. mai 2010.
