Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Unilateral Declaration of Independence.

Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring, på engelsk kalt Unilateral Declaration of Independence (UDI), ble signert 11. november 1965 og erklærte Rhodesia uavhengig fra Storbritannia. Erklæringen ble utarbeidet under ledelse av Ian Smith som tilhørte partiet Rhodesian Front, som var motstander av flertallsstyre i den daværende britiske kolonien.[1] Selv om Rhodesia erklærte seg uavhengig fra Storbritannia, ønsket man dronning Elizabeth II som fortsatt statsoverhode. Den britiske regjeringen og Samveldet av nasjoner fordømte erklæringen som ulovlig. Dagen etter signeringen vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 216 som fordømte uavhengighetserklæringen som «skapt av en rasistisk minoritet». Økonomiske sanksjoner ble innført samme år. Disse var virksomme inntil 1980 og ble også utvidet til å gjelde kulturelle og sportslige arrangementer.

Rhodesia gikk i en kort periode fra 1979 til 1980 tilbake til britisk styre, før kolonien ble til den uavhengige republikken Zimbabwe i 1980.

Signaturer[rediger | rediger kilde]

Tolv regjeringsmedlemmer signerte erklæringen:

  1. Ian Smith (statsminister)
  2. Clifford Dupont (Utenriksminister og assisterende statsminister)
  3. John Wrathall (Finans- og postminister)
  4. Des Lardner-Burke (Justisminister)
  5. Jack Howman (Turist- og informasjonsminister)
  6. James Graham, 7th Duke of Montrose (Landbruksminister)
  7. George Rudland (Handels-, industri- og utviklingsminister).
  8. William Harper (Minister of Internal Affairs and Public Service)
  9. A.P. Smith (Minister of Education)
  10. Ian McLean (Sosial-, helse- og arbeidsminister)
  11. Jack Mussett (Bolig- og lokalstyreminister)
  12. Phillip van Heerden (Minister for gruver, land og vannutvikling).

I tillegg var det fire «juniormedlemmer» av regjeringen til stede som ikke signerte erklæringen. Disse var Ian Dillon, Lance Smith, Andrew Dunlop og P.K. van der Byl.

Alle regjeringsmedlemmene som var til stede under signeringen ble i 1970 tildelt utmerkelsen Independence Decoration for å ære begivenheten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peter N. Stearns and William Leonard Langer. The Encyclopedia of World History: Ancient, Medieval, and Modern, Chronologically Arranged, 2001. Side 1069.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]