Reykjavíkurlistinn

Reykjavíkurlistinn (Reykjavíklista) eller R-lista, var en fellesliste i Reykjavík på Island, som inkluderte alle politiske partier på Island, med unntak av Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet). Lista fikk flertall i Reykjavík bystyre i tre påfølgende valg 1994, 1998 og 2002, og hadde ordføreren like lenge, inntil lista ble lagt ned høsten 2005. Opprinnelig stod partiene de fire partiene Alþýðuflokkurinn, Alþýðubandalagið, Framsóknarflokkurinn og Samtök um kvennalista bak lista, sammen med Vinstrihreyfingin – grænt framboð.

Ingibjörg Sólrún Gísladóttir var listas kandidat til borgermestervervet i 1994 og valgseieren var en stor sensasjon. Splittelsen blant partiene i sentrum og på venstresiden hadde sikret Sjálfstæðisflokkurinn flertall i bystyret i 61 av de siste 65 årene, unntaket var 1978–1982, da venstresiden fikk flertall, men uten å klare å samle seg om en felles borgermesterkandidat. En nøytral kompromisskandidat ble Egill Skúli Ingibergsson fra Sjálfstæðisflokkurinn.

I 1994 gikk sentrum-venstrepartiene sammen om en felles ordførerkandidat, og der var Gísladóttirs egne politiske evner som bidro til at hun ble gjenvalgt to ganger. Sammenslåingen av fire sentrum-venstrepartier til det nye partiet Samfylkingin i år 2000 var godt forberedt i det politiske samarbeidet i Reykjavík. Det gikk da også nedover for lista da hun valgte å stille opp i alltingsvalget 2003. Samfylkingin gjorde det da også svært skarpt alene i Reykjavík noe som bidro til at Gísladóttir ble valgt til leder av Samfylkingin med tanke på alltingsvalget 2007. Hennes etterfølger Þórólfur Árnason måtte gå etter å ha medvirket til ulovlige prisavtaler da han var direktør i et oljeselskap, mens listas tredje borgermester Steinunn Valdís Óskarsdóttir aldri klarte å bli en samlende politisk figur.

Ettersom Samfylkingin vokste krevde partiet stadig flere av plassene til Reykjavíkarlistinn, noe koalisjonspartnerne, og særlig Vinstrihreyfingin – grænt framboð hadde problemer med å aksepete. Etter en intern drakamp der også Framsóknarflokkurinn var med, valgte Vinstrihreyfingin – grænt framboð å droppe samarbeidet, og lista ble i realiteten lagt ned, med det resultat at partiene stilte hver for seg. Ved lokalvalget i Reykjavík i 2006 var Sjálfstæðisflokkurinn tilbake som byens største parti.