Redningsdrakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Redningsdrakt slik de blir benyttet av blant annet Statoil.

Redningsdrakt er et maritim påkledning som fungerer som redningsmiddel i kaldt vann. Med dårlig påkledning vil en svømmer i vinterkaldt vann allerede etter 10–12 minutter begynne å få alvorlige problemer med å holde seg flytende på grunn av hypotermi. Etter 30–45 minutter er det fare for å dø av hypotermien. En redningsdrakt dekker hele kroppen inkludert hodet. Den gir økt oppdrift som en redningsvest og isolasjon mot vannet. Derved vil en normal person kunne øke sin overlevelsestid i 4 °C med flere timer, noe som kan øke sjansen for redning. Slike plagg blir også omtalt som «Overlevesesdrakt». Siden drakten ikke kan sikre overlevelse mener flere produsenter at en bør bruke ordet «Redningsdrakt».[1]

En redningsdrakt skal kunne tas på utenpå vanlige klær og sko på 2–3 minutter i mørke. Den har integrerte sko og hansker og er helt tett når den er lukket. Hodet er dekket av en stor, isolert hette da en vesentlig del av varmetapet i kaldt vann skjer fra hodet. På nyere drakter er ansiktet beskyttet av en skjerm som både beskytter mot skumsprøyt og mot fuglangrep på utmattede eller bevisstløse personer.

Stoffet er vanntett og i en signalfarge med refleks. Ofte er drakten også utstyrt med fløyte og lykt. På ryggen og kanskje i front er det store hemper som kan lette innhenting av en person i sjøen. Disse er sterke nok til heising. Slike hemper var et resultat av erfaringer fra Alexander L. Kielland-ulykken.

Referanser[rediger | rediger kilde]