Rakettmotor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rakettmotoren RS-68 under testing ved NASAs Stennis Space Center

En Rakettmotor er en jetmotor som kun bruker lagret drivstoff. Derfor er rakettmotoren egnet til bruk i verdensrommet. Rakettmotorer kan få energi fra kjemiske stoffer eller elektrisitet. De tre hovedkategoriene til de kjemiske rakettmotorene er: Rakettmotorer med flytende drivstoff, hybride rakettmotorer og rakettmotorer med fast drivstoff.

Prinsippet bak rakettmotoren[rediger | rediger kilde]

Selve rakettmotorprinsippet bygger på Newtons 3. lov, kraft er lik motkraft. Det vil si at hvis et legeme akselerere en viss retning, må legemet akselerere et annet legeme i motsatt retning. Ved å la en masse (eksos) skyte ut av dysen i høy fart vil dette skape en kraft som er motsatt rettet til . Jo større masse av brennstoffet som brennes, og jo raskere eksosen kan slippe ut enden av dysen, jo større skyvkraft gir rakettmotoren. Dette kan beskrives med likningen:

der er drivstofforbruket med hensyn på tid, er arealet til enden av dysen, er trykket til eksosen ved enden av dysen og er trykket til atmosfæren rakettmotoren befinner seg i [1].

Drivstoff[rediger | rediger kilde]

Krutt er fremstilt av 75 % kaliumnitrat, 15 % karbon (trekull) og 10 % svovel. Men dette brenner for fort. Derfor blander man i stedet 72 % kaliumnitrat, 24 % karbon og 4 % svovel. Dette stoffet som kalles svartkrutt kan i prinsippet bruke som brensel i en rakett. Denne kombinasjonen er bare en av flere måter å produsere drivstoff på.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Huzel, Dieter K.; Huang, David H. (1993). Modern Engineering for Design of Liquid-Propellant Rocket Engines (engelsk). Washington, DC. American Institute of Aeronautics, Inc. ISBN 1-56347-013-6.