Qijiakulturen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Qijiakulturen (2400 f.Kr.1900 f.Kr) var en tidlig bronsealderkultur rundt om de øvre regioner av Gulelven i Gansu (sentrert i Lanzhou) og i østlige Qinghai i Kina. Den svenske arkeologen Johan Gunnar Andersson oppdaget det første funnstedet ved Qijiaping (齊家坪) i 1923. Under kulturens senere stadier trakk den seg noe tilbake fra de vestligere områder, og led under en reduksjon av sitt folketall. Qijiakulturen frembragte noen av de første bronse- og kopperspeil funnet i Kina. Mange av funnstedene vitner om utstrakt bruk av tamhest.

De arkeologiske funnstedene Lajia, Huangniangniangtai, Qinweijia og Dahezhuang er knyttet til Qijiakulturen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Cambridge History of Ancient China : From the Origins of Civilization to 221 BC, Edited by Michael Loewe and Edward L. Shaughnessy. ISBN 0-521-47030-7
  • Kwang-chih Chang: The Archaeology of Ancient China, ISBN 0-300-03784-8
  • Li Liu: The Chinese Neolithic: Trajectories to Early States, ISBN 0-521-81184-8