Qalandiya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Qalandia
LandPalestinas flagg Palestina
Grunnlagt1949
Befolkning25 595 (2006)
Kart
Qalandia
31°51′47″N 35°12′27″Ø

Qalandiya og omegn

Qalandia (arabisk: قلنديا, hebraisk: קלנדיה), også Kalandiya, Qalandiya, er en palestinsk landsby som ligger på Vestbredden, mellom Jerusalem og Ramallah, like vest for Jerusalems kommunegrense. I 2006 bodde 1154 mennesker i landsbyen ifølge Det palestinske statistiske byrå.[1] Qalandia er også navn på en flyktningleir, etablert av UNRWA i 1949. Den ligger like øst for Jerusalem kommune. Qalandiya flyktningleir ble bygget for palestinske flyktninger fra Lydda, Ramle og Jerusalem under den palestinske fraflyttingen i 1948.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Oldtid og middelalder[rediger | rediger kilde]

Gamle graver er funnet i Kalandia.[3]

Et bysantinsk bad er gravd ut, og keramikk fra samme periode har også vært lokalisert der.[4][5]

Korsfarertiden[rediger | rediger kilde]

I korsfarerperioden ble det bemerket at Kalandia var en av 21 landsbyer gitt av kong Godfrey som et len ​​til korherrene til Den hellige grav.[3][6][7][8] I 1151 leide abbeden ut bruken av vingårdene og frukthagene i Kalandia til en Nemes syreren og hans bror Anthony og deres barn. Til gjengjeld fikk klosteret en del av den årlige produksjon fra disse feltene.[9] Alle navnene på landsbyboerne i Kalandia var av kristen type, noe som indikerer at Kalandia var en kristen landsby på den tiden.[10][11]

Osmansk tid[rediger | rediger kilde]

Qalandia, som resten av Palestina, ble innlemmet i Det osmanske rike i 1517, og ved den osmanske folketellingen i 1596 var landsbyen, kalt Qalandiya, en del av nahiya (underdistrikt) Al-Quds som var under administrasjon av liwa (distrikt) Al-Quds. Landsbyen hadde 15 husstander, alle muslimske, som betalte en fast skattesats på 33,3 % på hvete, bygg, oliven, bikuber og/eller geiter, i tillegg til sporadiske inntekter; totalt 3900 akçe.[12]

I 1838 var den kjent som en muslimsk landsby i Jerusalem-distriktet.[13][14]

I 1863 besøkte den franske oppdagelsesreisende Victor Guérin landsbyen, som han beskrev som en liten grend bestående av noen få hus med fikenplantasjer rundt seg,[15] mens en osmansk landsbyliste på rundt 1870 viste 16 hus og en befolkning på 50, dette befolkningstallet favnet bare voksne menn.[16][17]

I 1883 beskrev PEFs Survey of Western Palestine landsbyen som en liten landsby på en høyde omgitt av oliven, med steinbrudd i vest.[18]

I 1896 ble befolkningen i Kalandije beregnet til å være rundt 150 personer.[19]

Palestinamandatet[rediger | rediger kilde]

I folketellingen for Palestina i 1922 utført av britiske mandatmyndigheter, hadde Qalandieh (Qalandia) en befolkning på 144, hvorav 122 var muslimer og 22 jøder.[20] Dette hadde sunket ved folketellingen i 1931 da Qalandiya hadde en helt muslimsk befolkning på 120, fordelt på 25 hus.[21]

I undersøkelsen fra 1945 hadde Kalandia en befolkning på 190 muslimer,[22] og et landområde på 3940 dunam.[23] 427 dunam var til plantasjer og irrigeringsbart land, 2202 for korndyrking,[24] mens seks dunam var bebyggelse.[25]

Fram til 1927 var Kalandia flyplass den eneste flyplass i Palestinamandatetet obligatoriske Palestina, selv om det var flere militære flystriper. Kalandia ble brukt for fremtredende gjester på vei til Jerusalem.[24] Det ble åpnet for vanlige flyvninger i 1936.[26]

Flyktningeleiren Qalandiyeh
Qalandiya Checkpoint, 2014
Etter Seksdagerskrigen ble den omdøpt til Atarot flyplass av Israel, men stengt på grunn av forstyrrelser knyttet til den israelsk-palestinske konflikten, og fordi internasjonale selskaper ikke ville lande der.[27]
Israel konfiskerte 639 dunum fra landsbyen Kalandia for å etablere en militærbase på den tidligere flyplassen.[28]

Fra 1947[rediger | rediger kilde]

Under borgerkrigen 1947–1948 var tidlig i januar 1948 Kalandias innbyggere blitt evakuert flyttet til Ramallah. De lot noen noen få unge menn være tilbake for å beskytte eiendommen og sørge for at miner ikke ble utlagt på veien som førte til landsbyen og den nærliggende gruven.[29] Landsbyboerne vendte tilbake til landsbyen. Ogg etter at nyhetene om Deir Yassin-massakren nådde dem, ble kvinner, barnaog de fleste mennene evakuert igjen og landsbyen ble en stasjon for den arabiske frigjøringshær.[30]

I kjølvannet av den arabisk-israelske krig i 1948, og etter våpenhvileavtalene av 1949, havnet Kalandia under jordansk styre. Vestbredden ble annektert av Jordan i 1950.

Qalandiya flyktningleir ble etablert i 1949 av Røde Kors[31] på land leid fra Jordan. Den dekker 353 dunum (0,353 km2; 35,3 ha) pr. 2006,[32] og hadde en befolkning på 10.024[33] med 935 strukturer fordelt på 8 blokker.[32] Israelske myndigheter anser den som en del av Stor-Jerusalem, og den er fortsatt under deres kontroll.[34]

Siden seksdagerskrigen i 1967 har Kalandia vært under israelsk okkupasjon.

Etter 1995-avtalene ble 2 % av Qalandiyas land klassifisert som område B, mens de resterende 98 % som område C.[28] Israel har konfiskert 574 dunam land fra Qalandiya for å bygge den israelske industribosetningen Atarot og 639 dunam for den israelske militærbasen Qalandiya.[28] Og 1.940 dunum av landsbyen, 59,3 % av landsbyens totale areal er isolert bak den israelske vestbreddebarrieren.[35]

Qalandia Checkpointer hovedsjekkpunktet mellom den nordlige Vestbredden og Jerusalem, og det er kjent for hyppige demonstrasjoner mot okkupasjonen.[36]

Det israelske Qalandia-raidet i 2013 førte til sammenstøt med lokale innbyggere, og etterlot tre av Qalandias innbyggere døde og flere kritisk såret.[37]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Projected Mid -Year Population for Jerusalem Governorate by Locality 2004- 2006 Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine. Arkivert 2012-02-07 hos Wayback Machine Palestinian Central Bureau of Statistics.
  2. ^ Kalandia Refugee Camp
  3. ^ a b Conder and Kitchener, 1883, SWP III, p. 11
  4. ^ Dauphin, 1998, p. 844
  5. ^ Baramki, 1933, pp. 105-109
  6. ^ de Roziére, 1849, p. 30: Calandria, p.263: Kalendrie, cited in Röhricht, 1893, RRH, pp. 16-17, No 74
  7. ^ Röhricht, 1904, RHH Ad, p. 5, No. 74
  8. ^ Rey, 1883, p. 387
  9. ^ de Roziére, 1849, pp. 159-160, cited in Röhricht, 1893, RRH, p. 67-68, No. 267
  10. ^ Röhricht, 1893, RHH, pp. 70-71, No 278
  11. ^ Ellenblum, 2003, pp. 235 -236
  12. ^ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, p. 116
  13. ^ Robinson and Smith, 1841, vol.3, Appendix 2, p. 122
  14. ^ Robinson and Smith, 1841, vol. 2, pp. 137, 141, 315
  15. ^ Guérin, 1868, p. 393, Guérin, 1869, p. 6
  16. ^ Socin, 1879, p. 155
  17. ^ Hartmann, 1883, p. 127, also noted 16 houses
  18. ^ Conder and Kitchener, 1883, SWP III, pp. 10-11
  19. ^ Schick, 1896, p. 121
  20. ^ Barron, 1923, Table VII, Sub-district of Jerusalem, p. 15
  21. ^ Mills, 1932, p. 42
  22. ^ Department of Statistics, 1945, p. 25
  23. ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Quoted in Hadawi, 1970, p. 58
  24. ^ a b Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Quoted in Hadawi, 1970, p. 103
  25. ^ Government of Palestine, Department of Statistics. Village Statistics, April, 1945. Quoted in Hadawi, 1970, p. 153
  26. ^ Atarot and the Fate of the Jerusalem Airport
  27. ^ Larry Derfner (23. januar 2001). «An Intifada Casualty Named Atarot». The Jewish Journal of Greater Los Angeles. Arkivert fra originalen 6. april 2020. Besøkt 24. februar 2023. 
  28. ^ a b c Qalandiya Village Profile, p. 16, ARIJ
  29. ^ Gelber, 2004, p.139
  30. ^ Gelber, 2004, p.162
  31. ^ Gelber, 2004, p.363
  32. ^ a b Kalandia Refugee Camp Profile Arkivert 19. desember 2013 hos Wayback Machine. Arkivert 2013-12-19 hos Wayback Machine
  33. ^ Kalandia Refugee Camp
  34. ^ United Nations Relief and Works Agency for Palestine Refugees in the Near East (date unknown). Where We Work - West Bank - Camp Profiles - Kalandia. "The Israeli authorities consider this area as part of Greater Jerusalem, and the camp was thus excluded from the redeployment phase in 1995. Kalandia camp remains under Israeli control today." Retrieved from http://www.unrwa.org/where-we-work/west-bank/camp-profiles?field=12&qt-view__camps__camp_profiles_block=3.
  35. ^ Qalandiya Village Profile, p. 17, ARIJ
  36. ^ Garcia-Navarro, Lourdes (2012-07-26). Latest Target For Palestinians' Protest? Their Leader. NPR, 26. juli 2012. Retrieved from http://www.highbeam.com/doc/1P1-207480084.html Arkivert 10. juni 2014 hos Wayback Machine. Arkivert 2014-06-10 hos Wayback Machine
  37. ^ Funerals held for three Palestinians shot dead by Israeli troops, The Guardian, mandag 26. august 2013

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]