Jhelum (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jhelum (elv)
Kart
Jhelum
33°32′05″N 75°14′59″Ø

Jhelum uthevet på OpenStreeMap

Jhelum (hindi: झेलम, kasjmiri: Vyeth, punjabi: ਜੇਹਲਮ, urdu: دریاۓ جہلم) er en elv i Pakistan og India. Elven er den største og vestligste blant de fem elvene som er å finne i Punjab. Det er en av de fem elvene som har gitt Punjab dets navn. Den er ca. 774 km lang og renner gjennom Jhelum-distriktet i Pakistan. Jhelum er en sideelv til Chenab. I Rigvedaen er elven kjent som Vitastā og grekerne fra antikken kalte den Hydaspes.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Jhelum dannes fra en kilde på Verinag, lokalisert helt nederst i Pir Panjal-fjellkjeden som strekker seg i den sørøstre delen av Kashmir. Pir Panjal-fjellkjeden er en del av Himalaya. Elven renner gjennom Kashmirdalen, forbi Srinagar Srinagar og Wular-innsjøen før den går over til Pakistan fra den indisk-kontrollerte Kashmir gjennom en dyp og smal fjellkløft. Kishenganga Neelum-elven, som er den største sideelven til Jhelum, løper sammen med Jhelum ved Muzaffarabad. Det samme gjør den nest største sideelven, Kunhar. Kunhar forbinder pakistansk-kontrollerte Kashmir med resten av Pakistan ved hjelp av Kohalabroen øst for Bakote-sirkelen. Denne elven løper deretter sammen med Poonch-elven, og renner til slutt ut i reservoaret til Mangla-demningen i Mirpur-distriktet. Jhelum går inn i Punjab fra Jhelum-distriktet. Videre renner elven gjennom den flatstrakte, pakistanske Punjab, og deler regionen lokalt i to. Elven munner ut i Chenab ved Trimmu, som ligger i Jhang-distriktet. Chenab løper sammen med Sutlej og danner Panjnad-elven, som til slutt løper sammen med Indus ved Mithankot.

Utbygging[rediger | rediger kilde]

En rekke konstruksjoner har blitt bygd i løpet av de siste 100 årene, blant annet for å kontrollere vannmengden og strømmen i elven. Dette har skjedd og skjer gjennom det såkalte Indus Basin-prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom India og Pakistan. Mangla-demningen ble gjort ferdig i 1967, og er blant verdens største demninger. I tillegg har det blitt bygget en del demninger i elven, blant annet for å gjøre elven dypere og for å skille ferskvann fra saltvann. Rasul-demningen og Trimmu-demningen, bygget henholdsvis i 1967 og 1939, er to eksempler på slike demninger. Gjennom Rasul-demningen strømmer det 24,000 m³ vann per sekund. Trimmu-demningen har en strøm på 18,000 m³ per sekund. Sistnevnte demning tar også imot vann fra Chenab.

I tillegg til Indus Basin-prosjektet, har det også blitt bygd noen uavhengige kanaler fra og/eller til Jhelum. Øvre Jhelumkanal går fra Mangla til Chenab-elven. Rasul-Qadirabadkanalen går fra Rasul-demningen til Chenab. Chashma-Jhelumkanalen går fra Chashma-demningen i Indus til Jhelum-elven nedenfor Rasul-demningen. Elven nyttes først og fremst til irrigasjonsformål og kraftproduksjon.

Vannet fra Jhelum er allokert til Pakistan under betingelsene av Indus vannavtale fra 1960[1] India arbeider med et vannkraftprosjekt på en sideelv fra Jhelum for å etablere førstebruksrett på elvevannet over Pakistan i henhold til nevnte vannavtale.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]