Pterelaos
Pterelaos (gresk: Πτερέλαος, pteron + laos, «folkets vinger») [1] er knyttet til to figurer i gresk mytologi.
Sønn av Lelex[rediger | rediger kilde]
Pterelaos var en sønn av Lelex, en før-hellenistisk konge og dennes etterkommere, folket lelegere, spredte seg over hele Hellas og videre.[2] Pterelaos styrte landet ved elven Akheloos i regionen som senere ble kalt for Akarnania. Pterelaos hadde tallrike sønner som bosatte seg i området i nærheten av Akheloos, inkludert i naboøyene i det joniske hav.[3] Hans sønner Ithakos, Neritos, og Polyktor koloniserte øya Ithaka (som fikk navn etter førstnevnte sønn) og i tillegg til Ithaka også grunnla steder på øya kalt Neritom og Polyktoriom (eller Neritum og Polyctorium). Taphios og Teleboas var også blant hans mange sønner, og grunnla egne stammer.
Sønn av Taphios[rediger | rediger kilde]
Pterelaos var sønnesønn av den første Pterelaos, og sønn av Taphios. Denne Pterelaos, konge av øya Taphos, var far av flere sønner (Kromios, Tyrannos, Antiokos, Chersidamas, Mestor, Everes) og en datter ved navn Komaitho.[4] Poseidon hadde skjenket ham et magisk gullhår som gjorde ham udødelig og uovervinnelig så lenge som håret vokste på hodet hans. Pterelaos og hans slekt stjal krøtterne til kongen av Mykene, men ble selv drept i en gjengjeldelsestokt ledet av Amfitryon (senere stefar til Herakles) etter å ha blitt forrådt av Komaitho som hadde blitt forelsket i Amfitryon og trukket ut farens gullhår, noe som fratok ham den guddommelige beskyttelsen. Det overvunne Taphos ble overlatt til Amfitryons allierte, inkludert Kefalos.[5] Kefalos styrte over mange øyer og hans etterkommere ble kjent som kefallenianere.[6] Odyssevs var en av etterkommerne av Kefalos ved følgende avstamning: Kefalos - Arkesios - Laertes - Odyssevs.
En annen variant av myten har gjort Pterelaos til sønn av Poseidon og Hippothoe, og en etterkommer av Persevs, helten fra Agros.[1][7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Pterelaos», Theoi.com
- ^ Eustathios fra Thessaloniki om Homer, s. 1473; Skolia om Apollonios Rhodios: Argonautica 1. 747.
- ^ Strabon: Geografika, vii. s. 322, x. s. 459.
- ^ Johannes Tzetzes om Lykofron, 932
- ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca 2. 4. 6 - 7
- ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 1. 37. 6
- ^ Pterelaus, Brill's Reference
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Pseudo-Apollodorus», oversatt av Robin Hard i: The Library of Greek Mythology. Oxford University Press, 1999. ISBN 978-0-19-283924-4; s. 68–70