Presidentvalget i Chile 2009

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sentrum-høyrekandidaten Sebastián Piñera vant presidentvalget i Chile 17. januar 2010
De fire viktigste kandidatene i første valgomgang (fra venstre): Eduardo Frei, Marco Enríquez-Ominami, Jorge Arrate og Sebastián Piñera

Presidentvalget i Chile 2009 fant sted med første valgomgang søndag 13. desember 2009 og med andre valgomgang 17. januar 2010. I andre, avgjørende valgomgang fikk sentrum-høyrekandidaten Sebastián Piñera 51,6 % av stemmene, med 48,4 % til sentrum-venstrekandidaten Eduardo Frei.[1]

Det er første gang siden overgangen til demokrati i 1990 at høyresiden vinner et presidentvalg i Chile. Piñera blir president Michelle Bachelets etterfølger og vil bli innsatt 11. mars 2010. Presidenten velges for en periode på fire år. Chiles president er både statssjef og regjeringssjef. Presidenten utnevner landets regjering og står i spissen for dens arbeid og har således betydelig makt.

Valg på ny nasjonalforsamling fant sted samtidig med første valgomgang.

Første valgomgang[rediger | rediger kilde]

Chilensk politikk domineres av to koalisjoner. Den sentrum-venstre-orienterte Concertación de Partidos por la Democracia (Samling av partier for demokratiet) består av Partido Demócrata Cristiano de Chile, Partido Socialista de Chile, Partido por la Democracia og Partido Radical Socialdemócrata. Eduardo Frei var ved valget i 2009-2010 koalisjonens presidentkandidat. Den andre dominerende koalisjonen er den sentrum-høyre-orienterte Alianza por Chile (Allianse for Chile), som består av Unión Demócrata Independiente og Renovación Nacional. Ved presidentvalget i 2009-2010 stilte denne til valg under navnet Coalición por el Cambio (Koalisjon for forandring) og med Sebastián Piñera som presidentkandidat.

Juntos Podemos Más-grupperingen, som blant annet består av Partido Comunista de Chile, stilte med Jorge Arrate som kandidat. Den fjerde kandidaten ved valget var den uavhengige Marco Enríquez-Ominami, som tidligere tilhørte Partido Socialista de Chile, men som i valget fikk støtte fra Partido Ecologista og Partido Humanista.

Opptelling av stemmene etter valget søndag 13. desember 2009 viste at Sebastián Piñera fikk flest stemmer, etterfulgt av Eduardo Frei.[2] Siden ingen av kandidatene vant over halvparten av stemmene, gikk de to kandidatene med flest stemmer videre til en andre, avgjørende valgomgang. Denne fant sted søndag 17. januar 2010.

Andre valgomgang[rediger | rediger kilde]

Valgplakat for høyresidens Sebastián Piñera
Valgplakat fra venstresidens kandidat Eduardo Frei lover sosial sikkerhet for middelklassen

I andre valgomgang møtte venstresidens kandidat Eduardo Frei høyresidens Sebastián Piñera. Foran andre runde oppfordret Marco Enríquez-Ominami sine velgere om å støtte Frei.

De to kandidatene Frei og Piñera forventes å fortsette den forsiktige økonomiske politikken som de siste tiårene har bidratt til å gjøre den chilenske økonomien til den mest stabile i Latin-Amerika. Kandidatene skiller seg fra hverandre ved at Frei understreker statens rolle i økonomien, mens Piñera ønsker å satse sterkere på privat sektor.[3]

Frei ønsker å videreføre velferdsprogrammene som allerede er innført under president Bachelet, utvide dekningen til også å gjelde middelklassen og reduser bidragene de eldre må betale for offentlige helsetjenester. Han ønsker å gjennomføre reformer som øker fagforeningsgraden, slik at flere omfattes av kollektive avtaler. Frei vil øke skattene, særlig på inntekter fra kopperdriften og andre naturressurser. Han ønsker å satse mer på menneskelig kapital, utdannelse og kultur. Frei vil utrede bruk av alternative energikilder, også atomenergi. Frei vil også vurdere å innføre like rettigheter for samboende av samme kjønn og ønsker at abortspørsmålet skal debatteres. Han ønsker også å omgjøre amnestiloven av 1978, som beskytter statstjenestemenn fra Augusto Pinochets regime mot å bli stilt for retten for menneskerettighetsbrudd.

Piñera har lovet en økonomisk vekst på 6 prosent årlig og vil fram til slutten av 2014 skape 1 million nye arbeidsplasser. Han ønsker å gi skatteletter for å stimulere vekst i privat sektor, spesielt i små og mellomstore bedrifter, og stimulere til økt sysselsetting der. Piñera har foreslått å delprivatisere det viktige statlige kobberprodusenten Codelco ved å la private pensjonsfond kjøpe inntil 20 prosent av aksjene, eventuelt å la denne andelen noteres på børsen. Han ønsker samtidig å foreta en gjennomgripende modernisering av selskapets ledelse, men har programfestet at selskapet fortsatt skal ha den chilenske stat som hovedeier. Piñera ønsker også å øke investeringene i alternative energikilder og stimulere private selskaper som ønsker å utvikle nye gruveprosjekter. Piñera ønsker å innføre like rettigheter for samboende av samme kjønn.

Resultater offentliggjort av Chiles valgkommisjon etter andre valgomgang viste at sentrum-høyrekandidaten Sebastián Piñera fikk 51,6 % av stemmene, med 48,4 % til sentrum-venstrekandidaten Eduardo Frei.[1] Allerede på bakgrunn av de foreløpige resultatene, basert på opptelling av 60 % av stemmene, innrømmet Frei valgnederlaget og gratulerte Piñera med valgseieren.[4]

Valgresultater[rediger | rediger kilde]

Kandidat
nummer
Kandidat Parti/
Koalisjon
Stemmer
1. valgomgang
 %
1. valgomgang
Stemmer
2. valgomgang
 %
2. valgomgang
1 Jorge Arrate Jorge Arrate Mac-Niven Partido Comunista de Chile/Juntos Podemos Más 425 879 6,21
2 Marco Enríquez-Ominami Marco Enríquez-Ominami Gumucio Uavhengig 1 379 219 20,13
3 Sebastián Piñera Sebastián Piñera Renovación Nacional/Coalición por el Cambio 3 018 416 44,05 3 582 800 51,6
4 Eduardo Frei Eduardo Frei Partido Demócrata Cristiano de Chile/Concertación de Partidos por la Democracia 2 030 887 29,60 3 359 801 48,4
Total antall gyldige stemmer 6 854 401 100,00 6 942 601 100,00

Kilde: Chiles valgkommisjon.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b REPUBLICA DE CHILE. MINISTERIO DEL INTERIOR. Votación Candidatos por País. Presidencial 2ª v 2009, Chiles valgkommisjon.
  2. ^ Votación Candidatos por País. Presidente 2009, Ministerio del interior.
  3. ^ FACTBOX-Policies of Chile's presidential candidates, Reuters, 11.1.2010.
  4. ^ Chile's Frei concedes defeat to Pinera in vote, Reuters UK.