Premenstruelt syndrom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Det er ingen lenker til andre relevante artikler, er også noe stikkordsmessig

Premenstruelt syndrom (PMS) er psykiske og eller fysiske plager over tid i lutealfasen av menstruasjonssyklus, fasen før menstruasjonen. Plagene, som forekommer hos 95 % av alle fruktbare kvinner, går som regel over ved slutten av menstruasjonen. Hos rundt 5 % er plagene så alvorlige at de har klinisk betydning.
Kvinner som har betydelige problemer med PMS kan ha mange forskjellige symptomer og alvorlighetsgraden på disse symptomene vil variere. Eksempler på symptomer kan være depresjon, skyldfølelse, angst, humørsvininger, sinne, nedsatt konsentrasjon eller interesse, utmattelse, økt appetitt, søvnvansker, smerter, hodepine, kramper, ømme bryster og nedsatt koordinasjon. For å fylle kriteriene til et alvorlig premenstruelt syndrom skal kvinnen være plaget av minst fem symptomer, hvorav minst ett symptom skal være psykisk. Man vet lite om årsakene til premenstruelt symdrom.


Innhold

[rediger] Behandling / tiltak

Hormonelle svingninger ligger til grunn for menstruasjonssyklus. Syklusen er assosiert med fysiologiske endringer i kvinnens livmor og gonader, og plagene ved PMS er nært assosiert med en bestemt fase i syklusen. Derfor vil både tiltak rettet mot hormonelle og fysiologiske aspekter ved prosessen kunne virke inn på kvinnens problemer.

Clinical Evidence oppsummer følgende i forhold til behandling av premenstruelt syndrom:

[rediger] Godt dokumentert

  • Det er god dokumentasjon for at spironolakton fører til færre symptomer og bedre stemningsleie.
  • Pyridoksin, vitamin B6, reduserer generelle symptomer.
  • Hysterektomi med bilateral oofeorektomi, fjerning av livmoren og begge eggstokkene fjerner nesten fullstendig symptomene på PMS.

[rediger] Kan ha god effekt

  • Alprazolam gitt i lutealfasen, metolazon og ikke-steroide anti-inflammatoriske medikamenter som mefenamsyre og natriumnaproxen kan også ha effekt i behandling av de viktigste fysiske og psykologiske symptomene på PMS.
  • Kalsiumtilskudd kan også ha effekt.
  • Nattlysolje med naturlige E-vitamin, er bra ved PMS ubehag, kan kjøpes på apoteket og helsekost butikker.

[rediger] Med fare for alvorlige bivirkninger

  • Buspiron, i luteal - fasen eller kontinuerlig, og gonadorelin-analoger ser ut til å bedre subjektive symptomer. Gonadorelin er imidlertid assosiert med alvorlig risiko for osteoporose dersom det blir brukt i mer enn 6 måneder.
  • Også andre, medikamentelle behandlinger som klomipramin, danazol og selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) kan redusere psykologiske symptomer.
  • Hormonbehandlinger som progesteron og progesteronlignende medikamenter reduserer premenstruelle symptomer.


[rediger] Usikker effekt

  • Det er usikkert om andre hormonbehandlinger, som østrogen, tibolon og perorale antikonsepsjonsmidler reduserer symptomer på PMS.
  • Det finnes ikke nok dokumentasjon til å vurdere effekten av kognitiv atferdsterapi i behandling av de psykologiske symptomene på PMS.
  • Det er ukjent hvor stor effekt fysiske behandlingsformer som lysterapi, kiropraktisk behandling, mosjon, refleksologi og avslapning har på symptomer på PMS.
  • Det er uklart om andre kosttilskudd, som kusymreolje om kvelden eller magnesiumtilskudd, er nyttige behandlinger for PMS.
  • Det er uvisst om utskraping av endometriet, har samme effekt som fjerning av livmoren.

Kirurgi er kun aktuelt ved samtidige gynekologiske problemer.


[rediger] Eksterne lenker

Personlige verktøy
Opprett en bok