Port Louis (Falklandsøyene)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Port St. Louis)
Gå til: navigasjon, søk
Port Louis' beliggenhet på Falklandsøyene.

Koordinater: 51°31′48″S 58°7′50″V Port Louis (spansk: Puerto Soledad) er en bosetning innerst i Berkeley Sound på den nordøstre siden av Øst-Falkland i øygruppen Falklandsøyene. Den ble etablert i 1764 som den første franske bosetningen på øyene.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Bosetningen har skiftet navn flere ganger. Det opprinnelige franske navnet var Port St. Louis, som ble endret til Puerto Soledad da spanjolene overtok stedet. Luis Vernet innførte en spansk versjon av det franske navnet, Puerto Luis, da han etablerte seg her på 1820-tallet. Da britene reetablerte seg på øyene i 1833 omdøpte de stedet Anson's Harbour, men gikk senere tilbake til det opprinnelige franske navnet, Port Louis.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bosetningen i den franske perioden.
Bosetningen i den spanske perioden.

Port St. Louis ble etablert i 1764 av Louis-Antoine de Bougainville som den første franske bosetningen på øyene, og innen ett år nådde befolkningen 75 personer, de fleste akadiere. I 1767 ble bosetningen overført til Spania, og hele den franske befolkningen ble erstattet av spanjoler. I 1781 hadde Puerto Soledad en befolkning på over hundre personer, hvorav halvparten var soldater. I tillegg var det over 40 straffedømte. Spanjolene forlot bosetningen i 1811 i forbindelse med de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene.

I oktober 1820 ble David Jewett tvunget å søke nødhavn i Puerto Soledad. Dette var enden på en åtte måneder lang katastrofal reise, preget av mytteri og sykdom, spesielt skjørbuk. Den 6. november 1820 heiste Jewett flagget til Provincias Unidas del Río de la Plata, en forløper til det moderne Argentina, og krevde suverenitet over øyene. Etter at mannskapet var restituert og skipet reparert returnerte Jewett til Buenos Aires.

På midten av 1820-tallet etablerte den franske handelsmannen Louis Vernet seg på Øst-Falkland med rettigheter fra argentinske myndigheter til fangst av sel og villkveg, mot at han etablerte en koloni innen tre år. Han tok med tyske og nederlandske nybyggere til Puerto Luis. Den 10. juni 1829 ble Vernet formelt utnevnt til guvernør over øyene og tildelt monopolrettigheter på selfangst. I 1831 averterte kolonien etter flere nybyggere, selv om det ble rapportert om usle forhold. Charles Darwins besøk i 1833 bekreftet de ynkelige forholdene i bosetningen.

Vernet benyttet Puerto Luis som selfangstbase. I 1831 pågrep han de amerikanske selfangstskutene «Harriet», «Superior» og «Breakwater» for å ha forbrutt seg på Vernets monopolrett. Som gjengjeld sendte USA krigsskipet USS «Lexington» under ledelse av kaptein Silas Duncan for å ta tilbake de beslaglagte skutene. Etter å funnet det han anså som bevis på at minst fire amerikanske fangstskuter var blitt oppbragt, plyndret og utrustet for krigføring, tok Duncan syv fanger ombord i «Lexington» og anklaget dem for piratvirksomhet.

Duncan rapporterte at han også hadde tatt om bord «hele befolkningen, bestående av om lag førti personer, med unntak av noen gauchoer, eller cowboyer, som holdt til inne på øya». Gruppen, som i all hovedsak besto av tyske borgere fra Buenos Aires, «viste stor glede over utsiktene for å flytte med sine familier, fra et øde område der klimaet alltid var kaldt og bedrøvelig, og jorden ekstrem uproduktiv».

Ødeleggelsen av bosetningen medførte oppstyr blant statstjenestemenn i Buenos Aires, og ble etterfulgt av en langvarig tvist mellom amerikanske og argentinske diplomater.

I kjølvannet av «Lexington»s raid fikk den nye guvernøren over øyene, major Esteban Mestivier, i oppdrag av styresmaktene i Buenos Aires å etablere en straffekoloni. Han ankom sitt bestemmelsessted 15. november 1832, men hans menn gjorde opprør og tok livet av ham. Oberstløytnant José María Pinedo slo ned på opprøret og tok kontroll over bosetningen.

Havnen i Port Louis, av A.R. Grieve.

Den 2. januar 1833 ankom kaptein James Onslow med HMS «Clio» Vernets bosetning i Port Louis og begjærte at flagget til Provincias Unidas del Río de la Plata skulle erstattes med det britiske, og at administrasjonen måtte forlate øya. Oberstløytnant José María Pinedo ønsket å yte motstand, men hans undertallighet åpenbar. Han la inn muntlig protest, men forlot øya uten kamp 5. januar.

Frimerke utgitt til hundreårsmarkeringen for britisk administrasjon i 1933 som viser bebyggelsen i Port Louis.

De første britiske planene for Falklandsøyene var basert på videreføring av Vernets bosetning i Port Louis. En argentinsk immigrant med irske røtter, William Dixon, ble utnevnt til representant for de britiske interessene. Vernets kompanjong, den britiske kapteinen Matthew Brisbane, gjenopptok styringen av Port Louis. Imidlertid tiltok snart misnøyen blant arbeiderne over lave lønninger, og i august 1833 gikk en gruppe kreolske og indianske gauchoer amok under ledelse av Antonio Rivero. Bevæpnet med gevær ervervet fra amerikanske fangstfolk, drepte de fem bosettere, inklusiv Dixon og Brisbane. Kort etter rømte resten av bosetterne Port Louis og tok tilhold på Turf Island i Berkeley Sound frem til de ble berget av den britiske selfangstskuta «Hopeful» i oktober 1833.

Etter arrestasjonen av Rivero ble Port Louis gjenoppbygget og omdøpt Anson's Harbour. Vernet forsøkte senere å returnere til øyene, men ble nektet tillatelse. Den britiske kronen nektet å anerkjenne rettighetene gitt av kaptein Onslow under gjenokkupasjonen. Omsider, etter å ha reist til London, mottok Vernet billighetserstatning for hester sendt til Port Louis mange år tidligere.

Etter den britiske okkupasjonen i 1833 ble Anson's Harbour i første omgang en militær utpost. Påtrykk for å utvikle øyene til en koloni kom som et resultat av en kampanje iverksatt av den britiske handelsmannen G. T. Whittington som i 1839 hadde etablert Falkland Islands Commercial Fishery and Agricultural Association. I mai 1840 avgjorde britiske myndigheter at Falklandsøyene egnet til kolonisering. Whittington hørte imidlertid ikke mer fra regjeringen, og i oktober 1840 reiste han sammen nedover på eget initiativ med to fartøy. Med seg hadde han seg broren J. B. Whittington og flere nybyggere, og de ankom Port Louis i januar 1841 med hensikt å etablere en koloni. De kom overraskende på den britiske kommandanten, som sa han ikke hadde myndighet til å tildele dem land, men han var ikke i stand til å hindre dem i å gå i land. Whittington oppførte et stort hus for sitt følge, og benyttet et av husene Vernet hadde reist til å etablere et fiskesaltingsforetak.

Regjeringen satte ut sine planer for kolonisering av øyene ved å utnevne løytnant Richard Moody som den første guvernøren over Falklandsøyene. Han ankom Anson's Harbour i oktober 1841 sammen med tolv ingeniørsoldater og gruvearbeidere med deres familier, og sammen med Whittingtons kolonister var befolkningen i Anson's Harbour nå oppe i omtrent 50.

Administrasjonen ble overført til den nyetablerte bosetningen Port Stanley i 1845, og Port Louis drives i dag som sauefarm.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]