Platon Zubov
| Platon Zubov | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. nov. 1767[1] St. Petersburg | ||
| Død | 7. apr. 1822[1] (54 år) Pilsrundāle (Guvernementet Kurland) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Tekla Valentinovich (1821–ukjent) | ||
| Far | Aleksandr Zubov | ||
| Søsken | Nikolay Zubov Olga Zherebtsova | ||
| Barn | Valerian Platonov | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Coastal Monastery of St. Sergius | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Den hvite ørns orden 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Andreasordenen Sankt Stanislaus-ordenen Den sorte ørns orden Sankta Annas orden Den røde ørns orden | ||
Platon Aleksandrovitsj Zubov (russisk: Платон Александрович Зубов, født den 26. november (greg.: 15. november) 1767, død den 19. april (7. april) 1822 på Schloss Ruhenthal i Kurland) var en russisk offiser som var Katarina den stores elsker.
Zubov ble i 1789 presentert som gardeløytnant for Katarina og erstattet Alexander Dmitrijev-Mamonov som generaladjutant og offisiell elsker.[trenger referanse] Zubov var den eneste av Katarinas elskere foruten Potemkin som kan sies å ha utøvet politisk innflytelse på henne, i det minste etter Potemkins død i 1791.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Marie Tetzlaff: Katarina den Stora (1997)
- (sv) Zubov, Platon Aleksandrovitj i Nordisk familjebok (2. utgave, 1922)