Plagiognathus arbustorum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Plagiognathus arbustorum
Den lyse formen er mye olivengrønn.
Nomenklatur
Plagiognathus arbustorum
(Fabricius, 1794)
Hører til
bladteger,
teger,
nebbmunner,
insekter
Økologi
Habitat: På land
Utbredelse: vanlig i sydlige Norge, men mangler i nord.
finnes i Europa
Den ganske vanlige mørke formen er brunlig svart.
Typisk fremvinge fra en bladtege, med den lukkede åren, som danner to vingeceller, på den membrane vingespissen.

Plagiognathus arbustorum er en tege som tilhører familiegruppen bladteger (Miridae).

Plagiognathus arbustorum er vanligst lengst sør, men finnes på egnede steder i hele Norge, nord til Troms. Vanlig sørover i Europa.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Plagiognathus arbustorum er 3,5-5 millimeter lang. Den er variabel i fargen, fra olivenfarget til sortbrun. Oversiden har tett tilliggende hårbekledning.

Dekkvingenes membran er mørk og røykfarget brun, med svarte årer. Årene danner to lukkede celler, som hos de fleste bladtegene (Miridae). Antennene er svarte med noen lysere litt gylne partier. Lårene (femora) er mørkflekket med en svært karakteristisk svart lengdelinje.

Det er flere fargevarianter som har fått sine egne navn.
f. pallidipennis Reut.
f. hortensis Mey.-Dür.
f. nigrofusca Sti.
f. reteri Westh.
f. brunnipennis Mey.-Dür.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Plagiognathus arbustorum er svært vanlig omtrent på alle slags lolaliteter. Den foretrekker steder med litt skygge. Den lever helst på brennesle (Urtica donéca) men også flere andre urter.

Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norwegia Ser.B 45 (1-2), side 11-39.
  • Gaun, Sven 1974. Blomsterteger (Miridae). Danmarks Fauna nr.81, 279 sider.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]