Placido Maria Schiaffino
| Placido Maria Schiaffino | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. sep. 1829 Genova | ||
| Død | 23. sep. 1889 (60 år) Subiaco | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1852–), katolsk biskop (1878–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1889) | ||
Placido Maria Schiaffino (født 5. september 1829 i Genova i kongedømmet Sardinia, død 23. september 1889 i Subiaco i Italia) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie. Schiaffino tilhørte benediktinerne. Han ble kreert til kardinal i 1885 av pave Leo XIII, med Santi Giovanni e Paolo som tittelkirke.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Placido Maria Schiaffino kom fra en beskjeden bakgrunn[1] og gikk inn i olivetanernes kongregasjon, en gren av det benediktinske ordensfellesskap, i 1846. Han avla sine løfter 17. oktober 1847 ved klosteret S. Girolamo di Quarto a Mare, og ble deretter sendt til Roma for å studere ved Collegio Romano. Opptøyene i Roma i 1848 tvang ham til å avbryte studiene og han ble sendt som novisdemestere til olivetanernes klostre i Palermo på Sicilia. Fra 1850 til 1854 fortsatte han studiene i Roma.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet i 1852. Fader Placido viet seg så seg først og fremst til å forkynne mens han bodde i klosteret Monte Oliveto Maggiore nær Siena. Den 15. mai 1859 ble han utnevnt til kansler for sin orden og den 3. juni 1870 ble han valgt til abbed og generalvikar for olivetanerne. I denne funksjon deltok han også på Det første Vatikankonsil som konsilfader.
Pave Leo XIII, som da han var biskop i Perugia hadde hørt hans prekener der, kalte ham til Roma.
Titulærbiskop[rediger | rediger kilde]
Den 30. august 1878 ble han utnevnt til titulærbiskop av Nyssa. Kardinal Raffaele Monaco La Valletta bispeviet ham i klosteret til Oblatene av S. Francesca Romana di Tor de' Specchi i Roma den 1. september samme år; medkonsekratorer var kurieerkebiskopene Filippo Manetti og Giulio Lenti.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Pave Leo XIII kreerte ham til kardinal i konsistoriet den 27. juli 1885. Schiaffino mottok tittelen kardinalprest av Ss. Giovanni e Paolo og ble ærespresident for komiteen for jubileet for Leo XIII i 1887. Året etter ble kardinalen prefekt for Indekskongregasjonen og til slutt i 1889 bibliotekar ved Vatikanets apostoliske bibliotek. Han beholdt denne stillingen til sin død i 1889.
Han var også medlem av Rådet for historiske studier og administrator av abbediet Subiaco.
Kardinal Schiaffino døde 23. september 1889 i en alder av 60 år,[1] av en gastrointestinal infeksjon. Han ble opprinnelig gravlagt i Subiaco. Kroppen ble senere overført til Roma og til slutt bisatt i kirken S. Maria Nuova i 1936.
Rykter om at han døde etter forgiftning ble offentlig etterforsket i L'Osservatore Romano.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1827
- Kardinal Raffaele Monaco La Valletta (1827-1896) *1874
- Kardinal Placido Maria Schiaffino (1829-1889) *1878[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Soderini, Edoardo (1889). Le cardinal Placide-Marie Schiaffino (fransk). Brussels. Ekstrakt fra La Revue Générale, November 1889, 15 sider.
- ^ www.catholic-hierarchy.org scpmj, lest 20. august 2023