Peter Norman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Norman
Tommie Smith og John Carlos med Black Power-hilsenen på toppen av pallen i 1968. Norman på sølvplass stilte seg solidarisk med de to amerikanernes aksjon.
Født15. juni 1942[1][2][3]Rediger på Wikidata
Melbourne
Død3. okt. 2006[4][3]Rediger på Wikidata (64 år)
Williamstown
BeskjeftigelseFriidrettsutøver, sprinter Rediger på Wikidata
Utdannet vedThe Southport School
NasjonalitetAustralia
Medlem avFrelsesarmeen
UtmerkelserSport Australia Hall of Fame (1999)
Den australske sportsmedaljen (2000)
Athletics Australia Hall of Fame (2010)
Ludwig Erhard Prize for Publications in Economics (1998)
SportFriidrett
Aktiv1968
Høyde178 centimeter

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Australias flagg
Friidrett
De olympiske ringer Olympiske leker
SølvMexico by 1968200 m
Det britiske imperiet- og samveldelekene
BronseKingston 1966 4×110 yards

Peter George Norman (født 15. juni 1942, død 3. oktober 2006) var en australsk friidrettsutøver fra Thornbury i Melbourne. Han er best kjent for sølvmedaljen på 200 m i de olympiske lekene i Mexico by 1968. Hans tid, 20,06, er fremdeles australsk rekord. Norman var også fem ganger australsk mester på 200 m.

Norman ble uoffisielt utestengt for all framtid fra australsk idrett etter å ha støttet og deltatt i Tommie Smith og John Carlos sin aksjon på seierspallen under OL i Mexico i 1968. Mens amerikanske Smith og Carlos etterhvert ble rehabilitert som idrettsutøvere og anerkjent som menneskerettsforkjempere, ble Norman ignorert i Australia fram til sin død.

Norman kvalifiserte seg til OL i München i 1972, men ble allikevel ikke tatt ut på det australske laget. Han la opp idrettskarrieren kort tid etter dette og konkurrerte siden bare som amatør.[5]

Norman var den eneste olympiske medaljevinner fra Australia som ikke ble offisielt invitert til Olympiske leker i Sydney i 2000 av den australske olympiske komiteen. Han ble imidlertid invitert til deltakelse av den amerikanske olympiske komiteen[6], og deltok i Sydney som en del av den amerikanske delegasjonen.

Den amerikanske idrettsorganisasjonen US Track and Field Federation kunngjorde i 2006 at 9. oktober er Peter Norman Day, en æresbevisning aldri før utvist en ikke-amerikansk idrettsutøver av organisasjonen.

Han døde[7] av hjerteinfarkt, etter lang tids helseproblemer som omfattet depresjon og alkoholisme[8]. Norman ble begravet 9. oktober 2006.

11. oktober 2012, seks år og åtte dager etter Normans død, vedtok det australske parlamentet enstemmig[9] en offisiell beklagelse for den mangeårige behandlingen av ham:

"This house apologises to Peter Norman for the treatment he received upon his return to Australia, and the failure to fully recognise his inspirational role before his untimely death in 2006, and belatedly recognises the powerful role that Peter Norman played in furthering racial equality.”

Historien bak bildet[rediger | rediger kilde]

Bildet av Peter Norman sammen med de afroamerikanske sprinterne Tommie Smith og John Carlos på seierspallen under OL i Mexico i 1968 er blant de mest kjente sportsfotografier. I likhet med Smith og Carlos bar Norman et merke på drakten til støtte for den amerikanske organisasjonen Olympic Project for Human Rights[10], et prosjekt for bevisstgjøring av afroamerikanske idrettsutøvere og bekjempelse av rasisme i idrett. Smith og Carlos markerte i tillegg sin protest mot rasisme ved å heve en hanskekledd knyttet hånd i luften og bøye hodet mens den amerikanske nasjonalsangen ble spilt. Hilsningen var kjent som symbolet for Black Power brukt av medlemmer eller sympatisører av den afroamerikanske borgerrettighetsgruppen Black Panthers. Hendelsen har siden blitt ikonisk kjent som Black Power-hilsenen under sommer-OL i 1968.

Før seremonien hadde Smith og Carlos allerede avtalt å bruke svarte hansker og hilse under medaljeutdelingen. Carlos hadde imidlertid glemt sine hansker. Det var Peter Norman[11] som foreslo at de derfor skulle bruke hver sin hanske av det hanskeparet de hadde tilgjengelig.

Idrettskarrieren[rediger | rediger kilde]

Norman startet sin idrettskarriere for det lokale laget Collingwood Harriers, men tok sitt første mesterskap for Melbourne Harriers i 1960[12]. Han tok utdanning som trener og lærer for gymnastiske fag, men fortsatte å løpe. Han tok sin første australske nasjonale tittel i 1966 og tok samme år bronsemedalje i Commonwealth Games i Jamaica. Norman ble nasjonal mester på 200 meter hvert år fram til 1971[13]. I 1968 tok han sølv i OL i Mexico, og gull i Pacific Games i Tokyo i 1969.

I den australske kvalifiseringen for OL i München i 1972 kom Normann inn som nummer tre, og ble ikke tatt ut på det australske OL-laget. Straks etter dette sluttet han å konkurrere i internasjonale konkurranser. Han fortsatte imidlertid som amatør i Australia fram til 1985, da en skade satte stopper for løpingen. Han fortsatte engasjementet for idrett innen ulike idrettsorganisasjoner[14].

Annet[rediger | rediger kilde]

Peter Norman vokste opp i Frelsesarmeen, og var personlig kristen.

Film[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 6724[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Athletics Australia, oppført som Peter NORMAN, Australian Athletics Historical Results utøver-ID 612, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Peter George Norman, Find a Grave-ID 15987917, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Peter Norman, 64, Who Shared Podium at ’68 Games, Dies»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «The white man in that photo». GRIOT (engelsk). Besøkt 12. oktober 2015. 
  6. ^ CNN: James Montague (25. april 2012). «The third man: The forgotten Black Power hero». CNN. Besøkt 11. oktober 2015. 
  7. ^ Michael Carlson (5. oktober 2012). «Obituary: Peter Norman». The Guardian (UK). Besøkt 11. oktober 2015. 
  8. ^ Kathy Marks (20. august 2012). «Australia mulls posthumous apology for Olympian Peter Norman, blacklisted for his role in the black powers protest in 1968». Besøkt 11. oktober 2015. 
  9. ^ Andrew Leigh MP (11. oktober 2012). «Parliament Apologises to Peter Norman». Besøkt 11. oktober 2015. 
  10. ^ Harry Edwards (april 1979). «The Olympic Project for Human Rights: An assessment ten years later». The Black Scholar. The New York Times. 
  11. ^ Mike Hurst (8. oktober 2012). «Peter Norman's Olympic statement». The Courier Mail. Besøkt 11. oktober 2015. 
  12. ^ «Peter Norman». Spartacus Educational. Besøkt 12. oktober 2015. 
  13. ^ Carlson, Michael. «Obituary: Peter Norman». the Guardian. Besøkt 12. oktober 2015. 
  14. ^ «Peter Norman». Spartacus Educational. Besøkt 12. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]