Peter John Elliott
| Peter John Elliott | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. okt. 1943[1] (80 år)Melbourne | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1973–), katolsk biskop (2007–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Australia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Peter John Elliott (født 1. oktober 1943 i Melbourne i Australia) er en australsk katolsk prelat og emeritert hjelpebiskop i Melbourne.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Peter J. Elliot ble født og vokste opp i Melbourne, hvor faren hans var en anglikansk prest. Elliott ble tatt inn i den katolske kirke mens han var student ved University of Oxford.[2][3]
Elliot er av delvis sorbisk avstamning. Hans mormor kom fra en familie av lutherske sorbere som immigrerte fra Sachsen til Wimmeraregionen i Victoria) på begynnelsen av 1800-tallet.[4] Deres emigrasjon fra Tyskland var motivert av deres dissens fra sammenslåelsen av lutherske og kalvinistiske kirker som nylig hadde funnet sted der.[4]
Elliott tok en grad i historie ved University of Melbourne. Han ble deretter tildelt Marley Studentship for å studere ved Trinity College Theological School. Han leste senere teologi ved University of Oxford, og returnerte deretter til Australia og studerte til katoldk prest ved Corpus Christi College i Glen Waverley. I tillegg fullførte Elliott sin doktorgrad i teologi (STD) frs Lateranuniversitetets Institutt for ekteskap og familie i Roma, og skrev en avhandling om ekteskapets sakramentalitet.[5][3]
Prest[rediger | rediger kilde]
Erkebiskopen av Baltimore, kardinal Lawrence Joseph Shehan, presteviet ham den 19. februar 1973 i Melbourne, , under Den 40. internasjonale eukaristiske kongfress som fant sted der og hvortil Shehan var pavelig delegat Elliott hadde deretter en rekke verv som kapellan i Melbourne, og ble sekretær til biskop John A. Kelly fra 1979 til 1984.[3]
Elliot vendte tilbake til Roma og arbeider der i Det pavelige råd for familien for ti år fra og med tidlig i 1987. Under dette perioden representerte han kirken på en rekke FN-konferanser, der han promoterte ekteskap og familie.[5]
Elliott var også rådgiver for kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsdisiplinen , og var medlem av Anglicanae Traditiones, den interdikasteriale kommisjon som forberdet liturgiske bøker til bruk for de personlige ordinariater som pave Benedikt XVI etablerte for anglikanske konvertitter til katolisismen.[5] .
Hjelpebiskop i Melbourne[rediger | rediger kilde]
Pave Benedikt XVI utnevnte ham til titulærbiskop av Manaccenser og hjelpebiskop i Melbourne den 30. april 2007. Erkebiskopen av Melbourne, Denis Hart, ordinerte ham til biskop den 15. juni samme år; medkonsekratorer var kardinal George Pell, erkebiskop av Sydney, og erkebiskop Ambrose Battista De Paoli, apostolisk nuntius til Australia.
Elliot ble medlem av Episcopal Commission on Liturgy for bispedømmet Melbourne.[6]
Pave Frans innvilget hans aldersrelaterte avskjed den 3. november 2018.[7]
Verker[rediger | rediger kilde]
- Prayers of Jubilee: A Personal Prayerbook for Catholics (1976, Our Sunday Visitor)
- The Cross and the Ensign: A Naval History of Malta (1982, HarperCollins)
- What God Has Joined (1990, Alba House)
- Ceremonies of the Modern Roman Rite (1995, Ignatius Press)
- Published the following year in Spanish as Guía práctica de liturgia by Ediciones Universidad de Navarra.
- Ceremonies of the Liturgical Year (2002, Ignatius Press)
- Liturgical Question Box (2018, Ignatius Press)
- Ceremonies Explained for Servers: A Manual for Altar Servers, Acolytes, Sacristans, and Masters of Ceremonies (2020, Ignatius Press)
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Kardinal Pietro La Fontaine (1860-1935) *1906
- Kardinal Celso Benigno Luigi Costantini (1876-1958) *1921
- Kardinal James Robert Knox (1914-1983) *1953
- Kardinal George Pell (1941-2023) *1987
- Erkebiskop Denis Hart (1941- ) *1997
- Biskop Peter John Elliott (1943- ) *2007[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ oppført som Peter J. Elliott, catalogo.pusc.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Anglicans Going Catholic». Australian Broadcasting Corporation. 30. september 2012.
- ^ a b c «Retired Bishops | CAM» (engelsk). Besøkt 14. november 2020.
- ^ a b «Bishop Peter Elliott: The life and times of Martin Luther, Part 1». 6. april 2017.
- ^ a b c «Bishop Peter J. Elliott, Author at Homiletic & Pastoral Review». Homiletic & Pastoral Review (engelsk). Besøkt 18. juni 2020.
- ^ «Bishop Peter J. Elliott on liturgy, “rigidity” and “reform of the reform” – Catholic World Report» (engelsk). Besøkt 16. februar 2018.
- ^ «Rinuncia di Ausiliare di Melbourne (Australia)». Tägliches Bulletin (italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 3. november 2018. Besøkt 3. november 2018.
- ^ catholic-hierarchy.org elliott, lest 6. mars 2024