Kirken i den gammelprøyssiske union

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kirken i den gammelprøyssiske union (tysk: Kirche der Altpreußischen Union) var en landkirke i kongedømmet Preussen og senere Fristaten Preussen som eksisterte under forskjellige navn fra 1817 til 1945.

Den 28. september 1817 forordnet kong Fredrik Vilhelm III av Preussen foreningen av den reformerte kirke og den evangelisk-lutherske kirke til en felles «forent kirke». Etter den sjette koalisjonskrigen og en pietistisk vekkelsesbevegelse, kom kongen til den erkjennelse at skillene mellom de evangelisk-reformerte, som omfattet hugenotter, de regjerende hohenzollerne og befolkningen i Niederrhein, deler av Hunsrücks og deler av Bergisches Land og Siegerland på den ene siden, og de evangelisk-lutherske på den andre, var uhensiktsmessig.

Med den nå forente kirke, dreide det seg i første rekke om en forvaltningsunion og ikke en felles trosbekjennelse, selv om det også fantes samfunn med en forent bekjennelse.