Peter Augustine Baines

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Augustine Baines
Født1787[1]Rediger på Wikidata
Død6. juli 1843Rediger på Wikidata
Prior Park College
BeskjeftigelseKatolsk prest (1810–), katolsk biskop (1823–) Rediger på Wikidata
Embete
GravlagtDownside Abbey
Peter Augustine Baines på Commons

Peter Augustine Baines (født 27. juni 1786 på Peartree Farm i Kirkby nær Liverpool i England, død 6. juli 1843 på Prior Park College i Bath i Somerset i England) var en engelsk benediktiner, titulærbiskop av Siga og apostolisk vikar i Western District i England.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, benediktiner, prest[rediger | rediger kilde]

For sin tidlige utdanning ble han sendt til Kloster Lamspringe (Lamspringe Abbey) nær Hildesheim i kongeriket Hannover, der han ankom i 1798. Kloster Lamspringe, med røtter i middelalderen, var blitt et kloster for engelske benediktinere i eksil.

Fire år senere ble klosteret nedstengt av den prøyssiske regjering,[2] og munkene og deres elever returnerte til England. Noen av dem, inkludert Baines, søkte tilflukt ved det nylig grunnlagte klosteret i Ampleforth i Yorkshire. Han sluttet seg til benediktinerordenen, avla løftene 6. september 1804, og ble presteviet 7. april 1810. Han hadde så i rekkefølge hver myndighetspost i klosteret, kun priorembedet unntatt.

I 1817 forlot Baines Ampleforth og ble utnevnt til Bath, en av de viktigste benediktinermisjonene i landet. Der ble han en kjent skikkelse, hans prekener vakte oppmerksomhet ikke bare blant katolikker, men også blant protestanter. Hans trykte brev som svar til Charles Abel Moysey, den anglikanske erkediakon av Bath, ble kjent som Baines's Defence.[3]

Biskop[rediger | rediger kilde]

Biskop Peter Bernardine Collingridge, apostolisk vikar for Western District, valgte Baines som sin koadjutor. Han mottok bispevielsen som titulærbiskop av Siga av erkebiskop Daniel Murray i Dublin den 1. mai 1823. Biskop James Doyle O.S.A. var medkonsekrerende.

Biskop Baines begynte snart å formulere ordninger for fremtiden til distriktet, i stor skala. Det var uten et vanlig seminar for utdanning av presteskapet. Western District skilte seg fra de tre andre ved at biskopen alltid var blitt valgt blant de vanlige geistlige, benediktinere eller fransiskanere, og en stor del av misjonene var i deres hender. Baines trodde at han så løsningen på vanskelighetene hans med å bruke den nylig åpnede Downside School, nær Bath, under benediktinsk ledelse. Baines foreslo at hele munkesamfunnet ved Downside skulle overføres fra den anglo-benediktinske kongregasjon og legges under biskopen i Western District, men disse forslagene ble ikke varmt mottatt.

I 1826 ble helsen til biskop Baines forverret, og han ble beordret en lang tur på kontinentet. Han tilbrakte mesteparten av tiden i Roma. Biskop Collingridge døde 3. mars 1829, samme år som den engelske katolske emansipasjon ble vedtatt. Biskop Baines vendte tilbake til England, ved restituert helse, for å ta opp virket som apostolisk vikar.

Han gjenopplivet med en gang planen for seminaret på Downside, og etter å ha unnlatt å sikre munkenes samtykke, fremsatte han påstanden om at klostrene i Downside og Ampleforth aldri var blitt kanonisk etablert, for på grunn av de uoppgjorte tilstander i den engelske misjon varmaliteten med å innhente det vanlige skriftlige samtykke blitt oversett. Han trakk den drastiske konklusjonen at alle klosterløftene hadde vært ugyldige, og at eiendommen tilhørte biskopene. Saken ble argumentert for Roma, men det ble vurdert at selv om loven i all sin strenghet var på biskop Baines' side såfremt de påståtte fakta medførte riktighet, krevde rettferdighet at benediktinernes rettigheter måtte opprettholdes, og det ble utstedt en sanatio ved pavelig myndighet, som godtgjorde for eventuelt mulige defekter i fortiden. Det ble gitt tillatelse for fire munker i Ampleforth å bli sekularisert. De dro, sammen med tretti av studentene, for å bli med biskop Baines, som selv var blitt sekularisert, for å grunnlegge et nytt college.

Stedet som ble valgt var Prior Park College, et stort herrskapshus utenfor Bath, som biskop Baines kjøpte, og han satte i gang med å bygge to høyskoler i hver ende av herrskapshuset, som han dedikerte til henholdsvis St. Peter og St. Paul, den første var ment som en lekmannsskole, den siste som et seminar. Den nye høyskolen ble aldri velstående.

I 1840 ble antallet vikariater i England utvidet fra fire til åtte, og Wales ble skilt ut i et eget distrikt. Biskop Baines fortsatte over Western District i tre år til, da hans plutselig døde: Den 4. juli 1843 delte han ut utmerkelsere i Prior Park; dagen etter forkynte han ved åpningen av den nye kirken St Mary på kaien i Bristol, og returnerte til Prior Park om kvelden, tilsynelatende i sin vanlige helse; men morgenen etter ble han funnet død i sengen sin.

Begravelsen var i Prior Park, og noen år senere ble levningene hans bragt til Downside Abbey.

Hans etterfølger ble biskop Charles Baggs.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Catholic Encyclopedia, Catholic Encyclopedia-ID 02207d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Catholic Encyclopedia, Peter Augustine Baines
  3. ^ The following links provide information about the communications between Bishop Baines and Dr Moysey: [1], [2], [3], [4], [5], [6], [7], «Archived copy». Arkivert fra originalen 1. mai 2008. Besøkt 27. april 2009. , [8][død lenke]
  4. ^ bain, lest 11. mai 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Peter_Augustine_Baines&oldid=23565521»