Per Ratvik
| Per Ratvik | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. des. 1913 Ålesund | ||
| Død | 21. nov. 1957 (43 år) | ||
| Beskjeftigelse | Agronom | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kompani Linge | ||
Per Johannes Ratvik (født 2. desember 1913 i Borgund (i dag Ålesund), død 21. november 1957[1]) var en norsk agronom. Han var kommandosoldat under andre verdenskrig, forfatter og filmmann.[2]
Ratvik deltok i kampene i Norge etter den tyske invasjonen 9. april 1940. Deretter reiste han til Skottland, og begynte jobbe i Nortraship i London. Etter hvert ble han med i Kompani Linge, der han fikk utdanning innen propaganda og som telegrafist. Fra Kompani Linge var det ti mann som gikk Special Training School no. 39 (propagandaskolen) på Bletchley ved London. I tillegg til Ratvik gikk blant annet Ragnar Ulstein, Gregers Gram, Max Manus, og Andrew Torp ved denne opplæringen og de skulle bidra til å stimulere moralen hjemme. Planen ble imidlertid skrinlagt av hjemmefrontens ledelse og gruppen ble oppløst.[3]
Ratvik ble utplassert i Sogn og Fjordane mot slutten av krigen for å opprette kommunikasjonslinje til London og for å opprette væpnede grupper for å ta over styring i fylket ved krigens slutt. I november 1944 begynte han ekspedisjonen «Snowflake» på øya Hovden ved Florø.[4] Ratvik ble sendt fra Storbritannia til Sunnfjord med en ubåtjager som også hadde med våpen for hundre mann og annet utstyr. Snowflake skulle hindre at kraftstasjonen i Svelgen og rikstelefonens forsterker i Stryn skulle bli ødelagt av okkupasjonsmakten. Til dette trengte han kampgrupper som måtte organiseres og læres opp. Snowflake hadde også en radiosender som ble brukt til å melde om tysk aktivitet på kysten. I desember 1944 ble området gjennomsøkt av okkupasjonsmakten uten at Snowflake ble avslørt. Ved årsskiftet ble senderen flyttet til kraftverkets demning i fjellet ovenfor Svelgen.[5] Ratvik var radioperatør og Harald Svindseth var leder for kampgruppa. Like i nærheten av Svelgen holdt SIS-radiostasjonen «Roska» til. I begynnelsen hadde Snowflake problemer med radiosambandet og etter en tid med jevn aktivitet ved årsskiftet stanset det opp da kontaktene i Nordfjord ble arrestert.[6]
Etter krigen skrev han sammen med Ragnar Ulstein og Erling Jensen (motstandsmann) Lingeboken om kompaniets operasjoner.[7] Ratvik sto bak manuset til dokumentarfilmen Haakon VII - Norges konge i krig og fred (regi: Per Ratvik, Titus Vibe-Müller) som hadde premiere i 1952.[8] Han skreiv også dikt og noveller.[9]
Ratvik var plaga med sykdom etter krigen, som trolig var en konsekvens av de fysiske påkjenningene han opplevde under Snowflake-operasjonen.[10]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Kompani Linge. Gyldendal, 1948, 2 bind. Redigert av Ragnar Ulstein, Per Ratvik og Erling Jensen
- «... ikkje ein flekk på hans skjold. Per Ratvik – Lingemann, skribent og filmskapar». Artikkel av Oddbjørn Hofseth i Årbok for Sunnmøre 2015. Sunnmøre Historielag, 2015, s. 138-147 .
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Dødsfall». VG. 23. november 1957. s. 9.
- ^ Nørve, Hjørdis: Ætta fra jernalder til atomalder. Sunnmørspostens trykkeri, 1978.
- ^ Gjems-Onstad, Erik (1981). Durham. Hemmelige operasjoner i Trøndelag mot okkupasjonsmakten 1943-1945. Atnbrua: Sollia. ISBN 8290346018.
- ^ Haga, Arnfinn: Kystens partisaner - den hemmelige militære nordsjøtrafikk 1943-45. Oslo: Cappelen, 1990. ISBN 8202046580
- ^ Ulstein, Ragnar mfl. (red.) (1995). Kompani Linge (ny utgave). Oslo: LibriArte. ISBN 8244500506.
- ^ Ulstein, Ragnar (1992). Etterretningstjenesten i Norge 1940-45. Bind 3: Nettet strammes. Oslo: Cappelen. ISBN 8202138221.
- ^ «Erling Jensen (nekrolog)». Aftenposten. 27. juli 1989. s. 15.
- ^ Iversen, Gunnar (1995). Okkupasjonsdramaene. Fem år slik vi har sett dem på film. Oslo: Det norske filminstitutt. ISBN 8290463529.
- ^ Ratvik, Per: Oslofjorden under okkupasjonen. Larsen, Hjalmar T. (red): Oslo-fjorden. Annet bind. Halvorsen og Larsen forlag. Oslo. 1954. s 219.
- ^ «... ikkje ein flekk på hans skjold. Per Ratvik – Lingemann, skribent og filmskapar». Artikkel av Oddbjørn Hofseth i Årbok for Sunnmøre 2015. Sunnmøre Historielag, 2015, s. 138-147