Pensjonsreformen

Pensjonsreformen er en reform av det norske pensjonssystemet. Det ble påbegynt i 2001 da Stoltenberg I-regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen. Kommisjonen ble ledet av Sigbjørn Johnsen, og bestod av både stortingspolitikere og uavhengige eksperter. Reformen er beregnet ferdig sluttført og implementert i 2025, når det aller første årskullet blir fullt ut berørt av nytt regelverk. Det nye regelverket iverksettes gradvis fra 2010.

Bakgrunnen for å innføre nytt regelverk på alderspensjon var å var å tilpasse systemet til demografiske endringer, som har tendert til å øke andelen eldre i befolkningen.

Bakgrunn

På bakgrunn av Pensjonskommisjonens sluttrapport la regjeringen Bondevik frem St.meld. nr 12 (2004-2005) Pensjonsreform – trygghet for pensjonene. Et stortingsflertall fattet i 2005 vedtak nr 254 om hovedprinsippene for en pensjonsreform med krav til regjeringen om å komme med forslag og vurderinger til enkelte endringer.

Regjeringen Stoltenberg II la i 2006 frem St.meld. nr 5 (2006–2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Meldingen kan sees som et resultat av Stortingets pensjonsforlik. Stoltenbergregjeringen foreslo en ny modell for opptjening og fleksibelt uttak av pensjon. I 2007 ble Stortingets vedtak nr 406 vedtatt på grunnlag av Innst. S. nr 168 (2006 – 2007).

Regjeringen sendte tidlig i 2008 ut et forslag på høring som omhandlet blant annet konkretisering av levealdersjusteringen samt hvordan man innfaser de nye reglene. På grunnlag av høringsnotatene la Arbeids- og inkluderingsdepartementet frem et lovforslag i februar 2009, lydende Ot. prp nr 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) Stortinget vedtok forslaget på forsommeren hvor det blant annet fremkommer at nye opptjeningsregler inkluderer forbedret pensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeid og arbeidsledighet som gjelder fra og med 2010. Fleksibelt uttak av pensjonen ble vedtatt å gjelde fra 2011. Levealdersjusteringen ble vedtatt å gjelde for pensjoner som tas ut fra og med 2011.

Ny fleksibel alderspensjon

Ny fleksibel alderspensjon ble vedtatt av Stortinget i mai 2009 og innføres gradvis fra og med januar 2010. Den utgjør hovedtyngden i den pensjonsreformen. Den berører ulike aldersgrupper på ulik måte og er fullt ut implementert i 2025.

Hensikten med en ny fleksibel alderspensjon er å få flere til å stå i arbeid lengre. Dagens alderspensjonsregler er ikke bærekraftige nok for fremtiden. Det fødes for få barn og gjennomsnittlig levealder blir høyere. Pensjonskommisjonen la i 2001 ned grunnsteinen til det som i dag utgjør pensjonsreformen og nytt regelverk for fleksibel alderspensjon. De nye reglene skal oppfordre folk til å stå lengre i arbeid og gjør det samtidig lettere å kombinere arbeid med pensjon. Man får heller ingen avkorting i pensjon på grunn av arbeidsinntekt. Snarere tvert imot. Jo mer man tjener, (også etter fylte 62 år) jo høyere blir pensjonsutbetalingen. Det skal lønne seg å stå i arbeid lengre.

Nye regler for uttak av alderspensjon i 2011

Det er først i 2011 at de aller første kan ta ut alderspensjon etter nye uttaksregler. De nye uttaksreglene er fleksible og man kan selv velge (dersom man har høy nok opptjening) om man vil ta ut pensjon fra fylte 62 år. Det er også mulig å gradere uttaket og velge om man vil ta ut 20, 40, 50, 60, eller 80 prosent av pensjonen. Graderingen av pensjon skal gjøre det lettere å kombinere arbeid og pensjon. Inntekten man har frem til man blir 75 år er medregnet i pensjonsopptjeningen. Pensjonsbeholdningen man har opptjent ved pensjoneringsalder skal levealdersjusteres. Det vil si at beløpet blir fordelt på antall år som er forventet levealder for det aktuelle årskullet man tilhører.

Regulering av alderspensjonen

Alderspensjon blir regulert årlig gjennom endringen i Grunnbeløpet som vedtas av Stortinget. De nye reguleringsreglene omfatter både nåværende og kommende pensjonister. Alderspensjon som enda ikke er tatt ut reguleres i takt med lønnsveksten. Pensjon under uttak følger både lønns- og prisveksten.

Ny opptjening av alderspensjon

Hovedtrekk ved de nye opptjeningsreglene er:

• alle år med skattbar inntekt fra og med 13 år til og med 75 år teller med i opptjeningsgrunnlaget. Personer som er over 17 år i 2010 vil ikke få årene fra 13-17 år med i opptjeningsgrunnlaget.
• Pensjonsbeholdningen øker hvert år med 18, 1 prosent av årlig pensjonsopptjening opp til 7,1 G.
• Pensjonsbeholdningen inkluderer også ulønnet omsorgsarbeid for små barn og pleie av eldre, syke og funksjonshemmede og avtjent sivil eller militær førstegangstjeneste på minimum seks måneder (18,1 prosent av inntekt tilsvarende 4,5 G) Arbeidsledighet med mottak av dagpenger utgjør 18,1 prosent av tidligere inntekt opp til 7,1 G.
• Pensjonsbeholdningen er en teknisk hjelpestørrelse: Den enkelte har ikke rett til pensjonsbeholdningen. Den danner kun grunnlag for beregningen av utbetalt pensjon. Pensjonsbeholdningen omgjøres til en årlig pensjon ved at beholdningen deles på (tilnærmet lik) forventet antall år som pensjonist.

Eksterne lenker

• pensjonsreform.no – regjeringens nettside om pensjonsreformen
• [1] – Arbeidsdepartementets nettside om pensjonsreformen (Wayback Machine 11.7.2007).
• Guide til pensjonsreformen 2011 – Aftenposten.no