Grunnbeløpet i folketrygden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grunnbeløpet i folketrygden (forkortes vanligvis til G) benyttes som grunnlag for å beregne norske trygde- og pensjonsytelser. Regelverket kan for eksempel si at en gitt ytelse skal være på 3G, eller at en person ikke har rett på en gitt ytelse dersom vedkommende har annen inntekt over 2G. G brukes også for å beregne pensjonspoeng.
Grunnbeløpets størrelse vedtas av Stortinget på bakgrunn av forhandlinger i det årlige trygdeoppgjøret. Dette skjedde første gang da folketrygden ble opprettet i 1967. Beløpet ble da satt til 5400 kroner. Senere er det regulert 1–3 ganger årlig. Fra 1. mai 2009 tilsvarer én G 72 881 kroner per år.
Stortinget har vedtatt retningslinjer for regulering av grunnbeløpet. Det er et mål at beløpet skal ha samme utvikling som lønn for yrkesaktive, og i perioden 2003-07 var gjennomsnittlig vekst både i G og årslønn for alle grupper 4,2 prosent per år.
