Pearl index

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pearl index er et mål på hvor effektiv en prevensjonsmetode er. Pearl index oppgis i prosent, og noe forenklet kan Pearl index fremstilles slik: Dersom 100 kvinner bruker samme prevensjonsmetode i et år, tilsvarer Pearl index antallet kvinner som blir gravide, til tross for bruk av prevensjonsmetoden.

Beregning[rediger | rediger kilde]

I kliniske studier er det to måter å beregne Pearl index på:

  • Antall svangerskap i studien dividert på antall måneder eksponert multiplisert med 1200
  • Antall svangerskap i studien dividert på antall menstruasjonssykluser i studien multiplisert med 1300 (gjennomsnittlig 13 sykluser per år)

Vanligvis oppgis to Pearl indexer for hver prevensjonsmetode:

  • Faktisk bruk Pearl index: Inkluderer alle svangerskap i studien og eksponerte måneder (eller sykluser)
  • Perfekt bruk Pearl index: Inkluderer bare svangerskap som er oppstått ved korrekt og konsistent bruk av metoden, og bare måneder eller sykluser hvor metoden ble brukt riktig.

Eksempler på Pearl index[rediger | rediger kilde]

Methode Pearl-Index (Tallet forteller hvor mange kvinner pr. 100 kvinner som blir gravide i løpet av et år med den aktuelle prevensjonsmetoden. Høy verdi = mer usikker)
Ingen prevensjon ca. 85
Sikre perioder 15–35[1]
Avbrutt samleie ca. 10–38
Kjemiske prevensjonsmetoder 5–21
Kondom 2–12[2]

7–14[3] i følge nyere kilder. En grunn til dårligere resultater er endret sammensetning av kondombrukere etter AIDS-epidemien.

Pessar ca. 6-12,1
Temperaturmetode ca. 2
Minipille 0,5–3[4]
P-pille (Monofasisk) 0,1–7,6[4]
P-pille, sekvenspreparat 0,2–0,7
P-plaster 0,88[4]
P-sprøyte 0,2–0,5[4]
P-ring 0,4–1,7
Kobberspiral 0,05–3[4]
Progestinimplantat (Overarm) 0,1[4]
Sterilisering nesten 0

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Pearl index beregnes som regel ut fra bruk i kontrollerte studier med veldefinerte populasjoner. Den er derfor ikke direkte overførbar til den virkelige verden, hvor brukerne har langt større variasjon i demografiske og kulturelle forhold som kan påvirke bruken av en prevensjonsmetode.

Pearl index forutsetter at feilraten til prevensjonsmetoden er konstant, men i virkeligheten vil den være høyest i starten fordi de mest fertile vil feile tidligst. Kliniske utprøvninger av lang varighet vil dermed resultere i lavere Pearl index enn korte studier.

Et annet moment er at at Pearl index bare sier noe om frekvensen tilfeldig uønsket graviditet, mens andre relevante faktorer ikke inngår i bregningen. Eksempler er misfornøydhet med metoden, forsøk på å bli gravid, bivirkninger og frafall i studiene.

Det er en vanlig misforståelse at den teoretisk høyeste Pearl index er 100%. Dersom alle kvinnene i en studie ble gravide i løpet av den første måneden, vil Pearl index bli 1200 eller 1300. Pearl index er bare nøyaktig som statistisk estimat av årlig risiko for å bli gravid dersom svangerskapsraten i studien er lav.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arbeitsgemeinschaft der Wissenschaftlichen Medizinischen Fachgesellschaften (AWMF): Leitlinien der Deutschen Gesellschaft für Gynäkologie und Geburtshilfe (DGGG), siehe Online
  2. ^ Leitlinien der Deutschen Gesellschaft für Gynäkologie und Geburtshilfe, siehe hier
  3. ^ Pfleidere/Breckwoldt/Martius, Gynäkologie und Geburtshilfe, 3. Aufl. 2001
  4. ^ a b c d e f pro familia: Pearl Index