Paul Vollmar
| Paul Vollmar | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. okt. 1934[1] Überlingen | ||
| Død | 2. mai 2021 (86 år) Zürich | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1964–), katolsk biskop (1993–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Paul Vollmar S.M. (født 11. oktober 1934 i Überlingen am Bodensee i Republikken Baden i Tyskland; død 2. mai 2021 i Zürich i Sveits) var en tysk ordensgeistlig, katolsk teolog og hjelpebiskop i bispedømmet Chur i Sveits.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Paul Vollmar trådte inn i marianistordenen i 1951 og avl sine løfter i 1959. Han studerte filosofi og katolsk teologi i Fribourg., og ble presteviet den 14. mars 1964 av biskop François Charrière i Fribourg. I 1967 mottok han sin teologiske doktorgrad i Fribourg med en avhandling om Ignaz Heinrich von Wessenberg. Fra 1968 til 1993 virket han som religionslærer, rektor og provinsial for de sveitsiske marianister.
Hjelpebiskop i Chur[rediger | rediger kilde]
Den 4. mars 1993 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titulærbiskop av Missua og utnevnte ham, og Peter Henrici S.J., til hjelpebiskoper i Chur. Han ble ordinert til biskop av kardinalprefekten for Bispekongregasjonen, erkebiskop Bernardin Gantin, den 31. mai 1993; medkonsekratorer var biskopen av Lausanne, Genève og Fribourg, Pierre Mamie, og biskopen av Chur, Wolfgang Haas.
Fra 1993 var han generalvikar for kantonene Graubünden og Glarus og for fyrstedømmet Liechtenstein; fra 1998 for Schwyz, Uri, Obwalden og Nidwalden. Fra 2003 til 2009 var han generalvikar for kantonene Zürich og Glarus. Biskop Vollmar var spesielt opptatt av økumenisk dialog med andre trossamfunn, som den reformerte kirke.
Den 15. oktober 2009 innvilget pave Benedikt XVI hans aldersbetingede avskjedssøknad.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Braun, Patrick: Die Kongregationen in der Schweiz, 19. und 20. Jahrhundert, 1998, s. 251 (Helvetia Sacra, VIII/2).
- Gatz, Erwin (red.): Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1945-2001, 2002, s. 127.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Kardinal Bernardin Gantin (1922-2008) *1986
- Biskop Paul Vollmar (1934-) *2021[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Bishop Paul Vollmar». www.catholic-hierarchy.org. David M. Cheney. Besøkt 23. august 2022.