Pasjonsspill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pasjonsspill i Polen i 2006.

Pasjonsspill eller påskespill er dramatiseringer av den i Bibelen beskrevne Jesu Kristi lidelse og korsfestelse og oppstandelse. De fremføres vanligvis i fastetiden, i den stille uke og til påske, og er særlig innarbeidede i katolske land.

Prosessen mot Jesus, scene fra et pasjonsspill i Piemonte i Italia

De fleste pasjonsspill finner sted som paraliturgiske oppførelser i forkant av den stille ukes og påskens liturgi i kirkene, og oppsettes av lokale krefter. Et avvik fra denne modell er pasjonsspillene i Oberammergau som viderefører senmiddelalderske forbilder og går over mange timer og ikke sammenfatter med påske. Pasjonsspillene i Oberammergau strekker seg over mange måneder og begynner vanligvis i midten av mai.

I Sverige har en fornyet pasjonsspillstradisjon fått vokse frem på Kungstorget i Uddevalla siden 2013. Åtte lokale menigheter og rundt hundre frivillige hjelpes hvert år med å gestalte Jesu lidelse og oppstandelse med ord og toner.[1][2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Joseph E. Wackernell (Hg.): Altdeutsche Passionsspiele aus Tirol. Mit Abhandlungen über ihre Entwicklung, Composition, Quellen, Aufführungen und literarhistorische Stellung (Quellen und Forschungen zur Geschichte, Litteratur und Sprache Österreichs und seiner Kronländer I), Graz 1897.
  • Otto Gerhard Schindler: Über spätbarockes Christi-Leiden-Spiel im Viertel unter dem Wienerwald. In: Unsere Heimat. Monatsblatt des Vereins für Landeskunde von Niederösterreich und Wien. 38. Jahrgang. Wien 1967, Heft 10/12, S. 225 ff.
  • Otto Gerhard Schindler: Barockes Volksschauspiel in Perchtoldsdorf. Fragmente eines spätbarocken Passionsspieles aus dem niederösterreichischen Markt. Wien 1969. Österreichische Zeitschrift für Volkskunde Nr. 23/72. S. 73–115.
  • Bernd Neumann, Hannes Obermair: Tiroler Spiele. In: Wilhelm Kühlmann et al. (Hg.): Killy Literaturlexikon, Bd. 11, Berlin-New York: Walter De Gruyter 2011, S. 546–548.
  • Norbert Richard Wolf: Bozner Passionsspiel. In: Verfasserlexikon, 2. Aufl., Bd. 1 (1978), Sp. 979–982.
  • Luise Maria Ruhdorfer: Das Passionsspiel "Terplenje in smrt Jezusa Kristusa" [= Das Leiden und der Tod Jesu Christi], St. Stefan bei Finkenstein, 1931. Klagenfurt: Hermagoras Verlag, 2007, ISBN 978-3-7086-0247-9. Nähere Angaben: [1] Arkivert 22. april 2016 hos Wayback Machine.
  • Diane Dingeldein: Das Bensheimer Passionsspiel. Studien zu einem italienisch-deutschen Kulturtransfer. (Mainzer Beiträge zur Kulturanthropologie/Volkskunde Bd. 7). Waxmann, Münster/ New York/ München/ Berlin 2013. ISBN 978-3-83-092919-2 (Google books)
  • Luise Maria Ruhdorfer: Verurteilt zum Tod am Kreuz. Kärntner Christi-Leiden-Spiele. Klagenfurt: Verlag des Kärntner Landesarchivs, 2012, ISBN 978-3-900531-83-6. Nähere Angaben: [2] Arkivert 22. april 2016 hos Wayback Machine.
  • Luise Maria Ruhdorfer: Geboren zum Leiden und Sterben. Kärntner geistliche Volksschauspiele. Remscheid (D): Verlag Re Di Roma, 2015, ISBN 978-3-86870-810-3. Nähere Angaben: [3] Arkivert 22. april 2016 hos Wayback Machine.
  • Edith M. Prieler: Volksschauspiel in Laßnitz. Textdokumentation und liturgie-theologischer Kommentar. Anif: Müller-Speiser, 1996, ISBN 3-85145-036-1.
  • Dorothea Freise: Geistliche Spiele in der Stadt des ausgehenden Mittelalters – Frankfurt, Friedberg, Alsfeld. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2002, ISBN 3-525-35174-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Mal:Teaterstub