Panethenisk amfora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Athene på en panathensk amfora fra år 332 / 221 f.Kr. funnet i Capua, Italia. British Museum.

Panethenisk amfora var den største keramiske skål som inneholdt olje, noen opptil 40 liter og var 60 til 70 cm høy, og ble gitt som pris eller pokal i de panathenske leker, Panathenaia, i den antikkens Hellas.

Disse olivenoljene kom fra Athenes hellige lund ved Akademia. Amfora som inneholdt oljen hadde en særegen form med tykke håndtak, smal nakke og fot, og dekorert i en standard form med svartfigurer, og fortsatte å være slik selv lenge etter at svartfigurstilen hadde gått av moten. De avbildet Athena Promachos, krigsgudinnen mellom søylene med et spyd og et aegis, skjold. Ved siden av henne er beskrivelsen τον αθενεθεν αθλον = «(ene) av prisene fra Athen», og på baksiden av vasen var det en representasjon av den prestasjonen som ble belønnet. Noen ganger ble haner avbildet høyt oppe på søylene, men betydningen av dette er uklart. Senere amforaer hadde også navnet på det årets hersker skrevet, noe som gjør funnene arkeologisk betydningsfullt.

Burgonamfora, ca. 565 f.Kr., British Museum.

Vasene ble bestilt av staten fra den ledende keramikkverkstedet i stort antall. Deres utseende hadde funnet sin form ved år 530 f.Kr., men det tidligste kjente eksempelet er Burgonamfora (British Museum, B130) som avbilder Athenes ugle nyutklekket på vasens nakke og på motsatt side en synoris, stridsvogn, noe som kan bety at den kan dateres før festivalens reorganisasjon i år 566 ettersom det ikke er en atletisk hendelse. Søylen med hanen er først sett på panethenisk amfora av Exekias.[1]

Tidlig på 300-tallet f.Kr. kommer en inklusjon av herskerens navn, det tidligste intakte er Asteios fra år 373 / 372 f.Kr.[2] Imidlertid er det et fragment som bærer navnet Hippodamas fra 375 / 374 f.Kr. som kan også være panethenisk og Beazley foreslår at det kan være en foregående en; Pythokles av 392 / 391 f.Kr.[3]

Etterhvert som århundret utvikler seg blir vasenes profil mer langstrakt og dekorasjonen mer maniert. Den siste daterte vase er fra 312 / 311 f.Kr., skjønt produksjonen fortsatte inn på 200-tallet f.Kr. og på 100-tallet ble herskerne ikke lenger navngitt, isteden har vi opptegnelser av rikdommer og lekenes ledere. Noen vaser ble brukt som gravvarer av seierherrenes familier, noe ble dedikert til helligdommer og andre ble solgt videre[4], derfor deres utstrakte distribusjon i hele den greske verden.

Overlevelsesraten av greske vaser som helhet kan bli kalkulert fra levningene av panethenisk amforaer. Etter omtrentlig 350 f.Kr. ble minst 1450 vaser gikk som belønning hvert fjerde år i stor-panathenaia. Antatt at antallet hendelser var konstant gjennom hele lekenes historie og at alle prisene hadde form av dekorerte amforaer kan vi dividere antallet av unike vaser kjent ved den totale produksjonsløpet, noe som gir oss et antall som forteller at det som ble produsert eksisterer 0,25 prosent fortsatt.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karlsruhe 65.45
  2. ^ Oxford, 1911.257
  3. ^ Beazley, J. D.: Development of Attic Black-Figure, 1986, s. 89.
  4. ^ De offentlige opptegnelser av varer solgt av staten etter Alcibiades' fornedrelse har blitt delvis bevart, IG I3 422.21, 41-60, inkluderer nevnelse av 102 panethenisk, Broadman (ABFV, s.170) antyder at disse ble solgt for en gjennomsnittlig pris på en halv drakma hver for seg. Se også Johnston, A. W.: Trade Marks on Greek Vases, 1979.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Boardman: Athenian Black Figure Vases, London 1974.
  • Jenifer Neils:Goddess and Polis: The Panathenaic Festival in Ancient Athens, Hood Museum of Art, 1992.
  • Martin Bentz: Panathenäische Preisamphoren: eine athenische Vasengattung und ihre Funktion vom 6. – 4. Jahrhundert v. Chr. Basel, Vereinigung der Freunde Antiker Kunst 1998. (Antike Kunst: Beihefte; 18) ISBN 3-909064-18-3
  • Martin Bentz; Norbert Eschbach (Hrsg.): Panathenaïka : Symposion zu den Panathenäischen Preisamphoren, Rauischholzhausen 25.11. – 29.11.1998. Mainz, Zabern 2001. ISBN 3-8053-2708-0
  • S. A. Callisen: The Iconography of the Cock on the Column, The Art Bulletin, Vol. 21, No. 2 (Jun., 1939), ss. 160-178