Palagonitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Palagonitt er en form for vulkansk glass, lignende obsidian, men med en kjemisk oppbygning som ligger nærere basalt. Palagonitt dannes når smeltet basalt kommer i kontakt med vann. Vannet går hurtig over i damp-form ved kontakt med den varme lavaen, og de små lava-bruddstykkene reagerer med dampen og danner de lyse kjeglene av palagonitt-tuff som er vanlig i områder der basaltiske utbrudd kommer i kontakt med vann. Et eksempel finner man i de pyroklastiske kjeglene på Galapagos-øyene. Charles Darwin kjente igjen disse steinenes opprinnelse da han besøkte øyene. På Island finnes også palagonitt, spesielt der basaltisk lava har strømmet ut under isbreer og vann.

Palagonitt har også blitt påvist i regolittMars. Den spektroskopiske signaturen til palagonitt-endringer på Mars er brukt som bevis på tilstedeværelsen av vann på planeten.

Referanser[rediger | rediger kilde]