Påvirkningshandel
Påvirkningshandel er en strafferettslig betegnelse på bakmannskorrupsjon overfor offentlige tjenestemenn.[1] Påvirkningshandel er etter norsk strafferett straffbart, og kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 år.[2]
I en innstilling fra Stortingets justiskomité blir påvirkningshandel definert slik:
Utilbørlig påvirkningshandel i Europarådets forstand foreligger når en person som tilhører en beslutningstakers politiske parti, familie eller omgangskrets, eller som av andre årsaker er eller hevder å være i stand til å øve påvirkning på beslutningstakeren, utnytter sin stilling ved å kreve, motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel.
Stortingets justiskomité, 3, juni 2003[3]
Selve begrepet stammer fra Europarådskonvensjonen av 1997 artikkel 12,[1] og den norske straffebestemmelsen ble inntatt i Almindelig borgerlig Straffelov i 2003.[4] Den norske bestemmelsen går lengre enn Europarådskonvensjonen ved at den også rammer påvirkningshandel mot private aktører.
Både aktiv og passiv påvirkningshandel er straffbart. Aktiv påvirkningshandel er når en person «gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag»[2]. Passiv påvirkningshandel er når noen «for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud»[2] av samme type som overfor.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Johs. Andenæs (2008). Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-00909-4.
- ^ a b c Straffeloven § 276 c
- ^ «Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven mv. (straffebud mot korrupsjon)». Stortinget. 3. juni 2003.
- ^ Lov 4. juli 2003 nr. 79