Otto Koppen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Otto Koppen
Født1901Rediger på Wikidata
Død1991Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseAeronautical engineer, ingeniør Rediger på Wikidata

Otto C. Koppen (født 1901, død 1991) var en amerikansk flyingeniør, kjent for sitt arbeide med konstruksjonen av Ford Flivver

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Otto Koppen ble uteksaminert med en Bachelor of Science fra MIT i 1924.

MIT[rediger | rediger kilde]

Koppen var professor, senere professor emeritusi flyteknikk ved MIT. Han arbeidet en tid i Fords flydivisjon før han i 1929 vendte tilbake til MIT for å undervise om stabilitet og kontroll. Han ble der til han gikk av med pensjon i 1965.[1] Som en del av kurset, tok Koppen sine studenter opp i en Fairchild 24 for å demonstrere stabilitetsprinsipper.

I 1936 publiserte Koppen en artikkel kalt Smart airplanes for dumb pilots

I 1939 bragte en student en modell av den nye Curtiss XSB2C-1 til MIT's vindtunnel. Da Koppen så den skal han ha sagt. «Hvis de bygger mer enn en av disse, er de gale». Han referererte til kontrollprobler med de små vertikale haleror. Det endelige produserte flyet hadde problemer, og det var behov over 880 endringer før det kunne settes inn under Andre verdenskrig

Project Whirlwind[rediger | rediger kilde]

I 1944 så USA behovet for en flytrener mer avansert enn den analoge Linktrener. Det ble etablert et utviklingsprosjesjekt for Marinen kalt «Project Whirlwind». Dette teamet konstruerte en simulator som tok hensyn til vind og aerodynamiske krefter. Et spin-off som ble utviklet var en computer, USAs første høyhastighets digitale datamaskin.[2]

Koppen tok to års pause fra undervisning da han mistet sin datter i en flyulykke hvor han mistet kontrollen i dårlig sikt. Koppen lovet sin kone aldri mer å fly etterpå, men startet på nytt etter hennes død. Koppen fløy og eksperimentete med en Grumman Yankee. Koppen fikk sitt instrumentbevis i en alder av åtti år. Koppen var da den eldste pilot i USA med instrumentbevis.[3]

Koppen er ansett som den som har forsket mest på stabilitet og kontroll siden 1930-tallet.[4]

Konstruktøren[rediger | rediger kilde]

Koppen er, sammen med Harold Hicks og Tom Towle kreditert for å ha forbedret Stout's Ford 3- til den kjente Ford Trimotor.[5]

I 1926 konstruerte Otto Koppen Ford Flivver. Henry Fords første kriterium var at «den måtte få plass på hans kontor, og Koppens første oppgave var å måle lengde og bredde på Ford's kontor.[6]

Koppen konstruerte også Fairchild FT-1 i 1929. Flyet ble modell for Fairchild Modell 21, et to-seters lav-vinget fly som hadde en likhet med Ford Flivver. Produksjonen ble stanset i løpet av depresjon.[7]

I 1943 Koppen ble satt på som en ingeniør for å hjelpe til med å konstruere et større fraktfly for Franklin Institute for rundt 20 000 dollar i året.[8]

Han arbeidet også som konstruktør for General Aircraft Corporation.[9] I 1949 etablerte Koppen og Lynn Bollinger Helio Corporation of Massachusetts. De utviklet en «helioplan» prototype til en pris på 6 000 dollar som ble bygget basert på en modifisert Piper Vagabond med en kort vinge og STOL egenskaper.[10]. Koppen fungerte også som testflyger. Dette flyet dannet grunnlag for Helio Couriers lange rekke av fly. Helio Aircraft Corporation ble dannet i 1950 etter sammenslåing med Midwest Aircraft Corporation, selskapet bygde en rekke typer for Marinen.[11] Prototypen fl«Helio 1» ble donert til National Air and Space Museum i 1963.

Koppen utviklet en forenklet autopilot som kunne være rimelig nok til å bli brukt av privatflyvere

I 1991 Experimental Aircraft Association donerte en kopi Ford Flivver til EAA Airventure Museum. Kopien ble byget etter kopi av en original

Han bodde i Osterville, Massachusetts. Han vant i 1957 Godfrey L. Cabot-prisen. Otto Koppen døde i en alder av 90 år.[12]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Malcolm J. Abzug, E. Eugene Larrabee (2002). Airplane stability and control. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-80992-4. Besøkt 1. august 2010. 
  2. ^ http://computerrefuge.org/bitsavers/pdf/mit/whirlwind/Redmond_Project_Whirlwind_A_Case_History_Ino_Contemporary_Technology_1975.pdf[død lenke]
  3. ^ JOURNEY IN AERONAUTICAL RESEARCH A Career at NASA Langley Research Center Monographs in Aerospace History, Number 12. 
  4. ^ Malcolm J. Abzug, E. Eugene Larrabee (2005). Airplane stability and control a history of the technologies that made. 
  5. ^ http://science.howstuffworks.com/transport/flight/classic/ford-tri-motor.htm
  6. ^ http://www.airventuremuseum.org/collection/aircraft/Ford-EAA%20Chapt%20_159%20Flivver.asp
  7. ^ http://www.aerofiles.com/_fair.html
  8. ^ Big dreams and other dreams the Six Companies av Donald E. Wolf
  9. ^ U.S. Civil Aircraft Series av Joseph P. Juptner
  10. ^ "Flying the World's Slowest Airplane", Popular Science, mars 1956
  11. ^ 1000aircraft photos
  12. ^ «Otto C. Koppen, 90; MIT professor who designed `helioplane' aircraft». The Boston Globe. 26. januar 1991. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. november 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. august 2016. Besøkt 13. november 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]