Osman I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Osman Gazi

Osman I (osmantyrkisk: عثمان, tyrkisk: ʿUthmān, født 1258 i Söğüt, dødsdag tradisjonelt ansett som 1. august 1326 i Bursa) regnes som grunnleggeren av Det osmanske riket og som rikets første sultan.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han arvet tittelen bey, eller høvding, for landsbyen Söğüt fra sin far, Ertugrul, som døde i 1281. Osman er den som Osmanrikets innbyggere, tyrkerne, kalte seg selv for. Denne betegnelse forsvant etter Osmanerrikets sammenbrudd i det 20 århundre og stiftelsen av Tyrkia.

Osmans far, Ertoghrul, anså seg selv som en vasall og løytnant for sultanen av Iconium.

Herskertid[rediger | rediger kilde]

Osman Is rike

Da Osman i 1281 var 24 år døde hans far, og han etterfulgte faren som høvding. Etter en beleiring mellom 1288 og 1291 erobret han Karacahisar og lot der byens leder Dursun Fakih utrope seg til herre. År 1299 ble så byene Yarhisar og Bilecik erobret fra det bysantinske rike, og Osman utropte da sitt rikes selvstendighet fra seldjukkene. Samme år lot han gifte bort sinn sønn Orhan med den bysantinske keisers datter Nilüfer (Holofiragresk)

Osman seiret over den tyrkiske stamme Eskenderum i 13011303. Selv hadde Osman allerede i 1299 erklært landets selvstendighet fra det seldjukkiske rike.

År 1301 grunnla han byen Yenişehir, ved det bysantinske fortet der som han da først hadde erobret. Da det seldsjukkiske rike ble oppløst i 1308 utropte Osman sitt rike som arvtaker av den seldjukkiske makt. År 1313 slutten høvdingen Mihal seg til det osmanske rike med sine byer Mekece, Akhisar og Göpazari.

Nå var tyrkerne klare til at påbegynne en beleiring av byene Proussa (nå Bursa) og Nikæa, (nå Iznik). I 1317 overdro Osman overkommandoen for styrkene til sin sønn Orhan.

Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Osman I døde etter overleveringen i 6. april 1326, kort tid etter at Proussa falt.[1] Men senere forskning mener at han døde allerede i 1324.

Etter sin død ble han gitt tittelen ghāzī, («kriger av troen») av hans etterfølgere. Når en ny sultan blev kronet, ropte folk, «Måtte han bli like så stor som Osman».


Forgjenger
Ertugrul
IslamSymbol colored.jpg
Osmansk bey
12991326
Etterfølger
Orhan I
  1. ^ Peter Schreiner: Die Byzantinischen Kleinchroniken, Bd. ii, Wien 1977, S. 231