Oppegård prestegjeld
Oppegård prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Follo prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Oppegård kommune i Akershus fylke, og hovedkirken var Oppegård kirke.
Oppegård prestegjeld og dets sogn er nå en del av Nordre Follo kirkelige fellesråd underlagt Nordre Follo prosti.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Gerðaruðin sókn[1] (norrønt) antas å ha sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Muligens ble stavkirken Gerðaruða kirkja á Ruðunum, bygget på 1100-tallet der Oppegård kirke nå ligger. Omkring 1400 ble prestbolet omtalt som Grimaughum. Kirken omtales i påfølgende tider vekselvis som Giærdaruda, Gerdarudin, Gierdrim eller Rudin (Rydningene), hvilket også går igjen som bygdenavn.
I middelalderen kaltes sognet og kirken Ruðin eller Gerðaruðin som omfattet bygdelaget øst for Bunnefjorden,[3] og var en selvstendig kirkelig enhet med prestegård på Grønmo (J pretboleno Grimaughum). Om det var Svartedaudens katastrofale tilbakegang i folketall eller reformasjonens omlegging av kirkeorganisasjonen som medførte at Oppegård ble tillagt som anneks under Nesodden, vet vi ikke.[4]
Nyere tid[rediger | rediger kilde]
Dagens kirke på Svartskog har et par forgjengere. I middelalderen hadde stedet en stavkirke som ble forlenget vestover med et tømret tilbygg. Det ser ut til at denne kirken måtte vike for en tømret kirke i 1722, som ble solgt på auksjonen året etter og gikk via flere eiere til den havnet på kommunens hender i 1860. Denne kirken ble revet i 1875, og den nye kirke ble oppført i 1876 etter tegninger av Andreas Keitel, delvis med gjenbruk av materialer. Den nye kirken ble innviet den 1. november 1876. Den var kommunens eneste kirke inntil Kolbotn kirke ble innviet i 1932.[5]
Oppegård sogn dannet grunnlaget for Oppegård kommune opprettet i 1. juli 1915.
Oppegård prestegjeld ble utskilt fra Nesodden prestegjeld i januar 1937.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[7]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1898). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 95.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 16.
- ^ Christie, Sigrid (1969). Norges kirker. Land og kirke. s. 76.
- ^ Mamen, Hans Christen (1976). Kirke og menighet i Oppegård. [Forfatteren]. s. 9.
- ^ Oppegård kirke, norske-kirker.net
- ^ Om Oppegård kirke, kirken.no
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.