Operasjon Highjump

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Little America IV med Hvalbukta i bakgrunnen.
USS «Sennet» deltok i Operasjon Highjump.

Operasjon Highjump (OpHjp), offisielt benevnt The United States Navy Antarctic Developments Program, 1946-1947, var en Antarktisoperasjon i United States Navy som ble organisert av kontreadmiral Richard E. Byrd og ledet av kontreadmiral Richard H. Cruzen. Operasjon Highjump ble iverksatt 26. august 1946 og varte til slutten av februar 1947. Task Force 68 omfattet 4 700 mann, 13 fartøyer og flere fly. Hovedformålet til Operasjon Highjump var å etablere forskningsstasjonen Little America IV. [1][2]

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Den vestlige flåten av skip under ledelse av kaptein Charles A. Bond ankom Marquesasøyene 12. desember 1946, og USS «Henderson» og USS «Cacapon» satte opp meteorlogiske målestasjoner. Den 24. desember begynte fly fra USS «Currituck» å gjennomføre rekognoseringsturer.

Den østlige flåten under ledelse av kaptein George Dufek nådde Peter I Øy i slutten av desember 1946.

1. januar 1947 ble «Jack Browne» dykkermasker og DESCO oksygenutstyr benyttet på de første amerikanske dykkertoktene under den antarktiske isen.[3] Paul A. Siple var representant for US War Department på ekspedisjonen.

Den sentrale flåten, ledet av kontreadmiral Richard H. Cruzen, ankom Hvalbukta 15. januar 1947 og anla basen Little America IV med tilhørende rullebaner.

Marinefartøyer og personell ble sendt tilbake til USA i slutten av februar 1947 da operasjonen ble avsluttet på grunn av de forverrede værforholdene og tidlige vinterens ankomst.[2]

En oppfølgingsekspedisjon, Operasjon Windmill, returnerte til området sommeren etter (1947–1948).

Menneskelige tap[rediger | rediger kilde]

30. desember 1946 omkom radiooperatørene Wendell K. Hendersin, Fredrick W. Williams og Maxwell A. Lopez da deres PBM Mariner «George 1» styrtet i en snøstorm. Seks av besetningsmedlemmen overlevde ulykken og ble berget 13 dager senere. En plakett ble senere oppført ved McMurdo Station til minne om de tre omkomne. I tillegg omkom Vance N. Woodall under lossing av et skip på Rossbarrieren.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kearns, David A. (2005). «Operation Highjump: Task Force 68». Where Hell Freezes Over: A Story of Amazing Bravery and Survival. New York: Thomas Dunne Books. s. 304. ISBN 0-312-34205-5. Besøkt 27. juni 2012. 
  2. ^ a b Summerhayes, C. & Beeching, P. «Hitler’s Antarctic base: the myth and the reality», Polar Record 43 (224):1–21 (2007) doi:10.1017/S003224740600578X
  3. ^ Lang, Michael A and Robbins Ron (2009). «Scientific Diving Under Ice: A 40-Year Bipolar Research Tool.». I: Krupnik, I; Lang, MA; Miller, SE (red.). 2009. Smithsonian at the Poles: contributions to international Polar Year science., s. 241–52. Besøkt 27. juni 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Operation Highjump – bilder, video eller lyd