Opedalsteinen
Opedalsteinen er betegnelsen på to ulike runesteiner fra Opedal i Ullensvang kommune, Hordaland. Den ene har innskrift datert til middelalderen, og ble funnet foran inngangen til en bygning på gården.[1] Den andre har mye eldre innskrift, i den eldre futharken, og ble funnet under jorda i 1890, kanskje i forbindelse med en grav.[2][3]
Den yngste Opedalsteinen[rediger | rediger kilde]
I prost Gert Miltzows Presbyterologia fra 1679 omtaler han to liksteiner fra Opedal kirkegård, den ene med runeinnskrift. I 1825 forsøkte biskop Jacob Neumann å finne igjen runesteinen, men forgjeves. I 1890 ble steinen likevel funnet av sogneprest Johannes Brochmann. Den lå da som trappestein foran inngangen til en bygning på stedet, og var temmelig nedslitt. Brochmann sørget for å få sendt steinen til Bergens Museum.[1]
Innskriften er forsøkt tydet flere ganger, dette er Aslak Liestøls tolkning:[trenger referanse]
- (ar)tiþæirikser:þa: er fimno(tom) er
På norrønt blir det: Àrtiđ Eiriks er þà er fimm nòttum er ....
På moderne norsk blir tolkningen: «Eiriks sjelemesse er når (det) er fem netter (før eller etter en ukjent dato)». Runene dateres til middelalderen.
Den eldste Opedalsteinen[rediger | rediger kilde]
Steinen ble funnet ved rydningsarbeid på gården Opedal i 1890, 20 meter fra en gravrøys. Gården hadde flere store gravfelt fra førkristen tid. Flere har ment at steinen opprinnelig lå eller stod på en gravhaug, eller kanskje lå over en flatmarksgrav.[4]
Innskriften består av 34 tegn fordelt på to rader.[5] Det har vært framsatt ulike tolkningsforslag, oppsummert i Grønvik (1996).[6] Ett av innskriftens ord, som Grønvik leser /birgingu/, kan bety "begravelse".[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b NiYR 1957, s. 22-24.
- ^ NiÆR 1891, s. 295.
- ^ Grønvik 1996, s. 81.
- ^ Grønvik 1996, s. 81-82.
- ^ Grønvik 1996, s. 82.
- ^ Grønvik 1996, s. 88-90.
- ^ Grønvik 1996, s. 81-95.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Norges innskrifter med de yngre runer (NiYR). Oslo: Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. 1957. s. 22ff.
- Norges Indskrifter med de ældre Runer (NiÆR). Christiania: Kildeskriftfondet. 1891. s. 295ff.
- Grønvik, Ottar (1996). Fra Vimose til Ødemotland. Nye studier over runeinnskrifter fra førkristen tid i Norden. Oslo. ISBN 82-00-22701-4.